Det er uhyre mye informasjon i en graf DNVs Sverre Alvik presenterte i rapporten han la frem hos Norsk Industri tidligere denne uken. I perioden fra 2025 til 2030 vil Norge ha kraftunderskudd og være avhengig av netto import, skal vi tro DNVs analyser. Statnett ga en liknende melding for noen uker siden. Veksten i forbruk vil være større enn veksten i produksjon av kraft. På bortsiden av 2030 mener DNV at havvind vil gjøre at det igjen blir kraftoverskudd, men før den tid er det to stortingsvalg og to kommunevalg.

For politikerne er dette et alvorlig varsku.

• Innen 2030 skal Norges klimagassutslipp være halvert – hvis løftene skal holdes.
• Uten mye ny fornybar energi vil det ikke være nok strøm til hverken klimakutt eller ombyggingen av Norge som industrinasjon.
• Netto import betyr høyere strømpriser enn om vi har overskudd av kraft, i alle fall så lenge kostbar LNG bestemmer kraftprisene i våre naboland.

Det er med andre ord risiko for mange skuffelser og nedturer i saker der det handler om industriprosjekter som skrinlegges og klimamål som ikke nås. Og det er risiko for mye godt begrunnet misnøye med høye strømpriser, både fra folk flest og i næringslivet.

• I denne Energi og Klima-podkasten snakker Kirsten Øystese og Sverre Alvik om DNV-rapporten.  

Det er plenty med spennende industriprosjekter rundt om i landet. Batterifabrikken Freyr nå bygger i Mo i Rana og Yaras ammoniakkprosjekt i Grenland er to eksempler vi fikk høre om hos Zero. Begge er, som nesten alt annet som trengs for å kutte klimagassutslippene, avhengig av mye grønn strøm. Begge prosjekter handler om å avkarbonisere verdikjeder vi trenger i nullutslippssamfunnet.

Dette samme gjelder når skipsfarten skal bli grønn.

Som Rederiforbundets direktør Harald Solberg sa i en paneldebatt: – Uten massive investeringer i fornybar energi, blir det heller ikke noe grønt skifte i skipsfarten.

Også Avinors toppsjef Abraham Foss snakket om behovet for mer fornybar energi som nøkkel for å avkarbonisere flytrafikken.

Økt etterspørsel etter grønn strøm vil altså komme fra svært mange hold.

Men øker tilbudet? Altfor sakte. Riktignok hadde Solcellespesialistens Carl Christian Strømberg tall som viser svært rask takt i utbyggingen av solenergi. Men ellers går det smått. Det skal mye til for at vi ser kraft fra havvind i noe omfang på denne siden av 2030, selv om olje- og energiminister Terje Aasland sier at det er gladnyheter om havvind like om hjørnet.

Det finnes neppe noen forsamling i Norge der støtten til et grønt skifte er større enn på Zero-konferansen. Den var også i år en fortelling om at kombinasjonen av ny teknologi og riktig politikk kan gi store utslippskutt og grønn vekst, bare rammebetingelsene er til stede.

Men det er trangere tider og derfor vil det bli mer kamp om ressursene, både målt i kroner og kWh.

Dette tilsier at energipolitikken og strømprisene kommer til å forbli hete politiske spørsmål i mange år. Det er bare mer grønn strøm som kan sikre både ny industri, et konkurransedyktig næringsliv og levelige strømpriser for folk flest.

Det vi trenger, er et tydelig politisk lederskap som samtidig klarer å mønstre bred støtte i folket bak hovedretningen. Men regjeringen er, som vi vet, historisk upopulær.

I næringslivet har håndteringen av skattegrepene nå i høst skapt mistillit til styringskompetansen hos Arbeiderpartiet. Samtidig viser oppmerksomheten rundt økende fattigdom de siste ukene at det er helt nødvendig å ta klima- og energipolitikkens fordelingseffekter på alvor. Det er de som sitter nederst ved bordet som har tatt den største byrden ved høye strømpriser, slik SSBs undersøkelse fra i høst viste.

Hvor dette bærer, er ikke godt å si. Men NRKs Fredrik Solvang kan være sikker på at temaer knyttet til klima- og energiomstillingen vil skape temperatur i studio også i fortsettelsen.