Nyheten: Regjeringspartiene og Frp er enige om budsjettet for 2021. Bilavgiftenelettes, målt mot regjeringens budsjettforslag, ved at CO₂-komponenten i engangsavgiften ikke økes for ordinære fossilbiler, mens forslaget om å utvide kravet til batterirekkevidde for plug-in hybrider ikke blir gjennomført. Kostnad: 600 millioner kroner.

Bakgrunn: Norge er i tet-posisjon globalt når det gjelder elbil-andel. I november var elbil-andelen i nybilsalget 56 prosent, den fjerde måneden på rad der elbiler utgjør mer enn halvparten av nybilsalget.

Min analyse: Fremskrittspartiet har fått sette et avtrykk på budsjettets bil-kapittel som gir feil signal til både forbrukere og bilbransje og som vil forsinke overgangen til nullutslipp i transportsektoren.

Sammenliknet med regjeringens forslag, svekker budsjettavtalen elbilenes relative konkurransekraft mot plug-in hybrider. Det er i første rekke ganske store og tunge SUVer med ledning som nå får avgiftslettelser, og blir mer konkurransedyktige mot rene elbiler. Dette er en håndsrekning til bilfabrikanter som henger etter i overgangen til ordentlige elbiler, for eksempel BMW og Toyota. Plug-in hybrider blir i økende grad betraktet som en forsinkende overgangsteknologi, som ikke har så mye for seg i det mellomlange løp. Årsaken er at de må ha to drivlinjer, noe som er fordyrende. De reelle CO₂-besparelsene er ofte marginale, om til stede i det hele tatt, særlig når batterirekkevidden er liten. I det globale bilmarkedet er fossil-SUVer, enten de har ledning eller ikke, en stor trussel mot strevet for å få ned utslippene fra bilparken.

At CO₂-komponenten i avgiften for tradisjonelle forbrenningsmotorer ikke øker, virker i samme retning. Det gir en avgiftslettelse til noe vi skal bli kvitt, nemlig salg av nye personbiler med forbrenningsmotor.

Lettelsene for fossilbiler Frp-gjennomslaget innebærer, gjør at det relativt sett blir mindre attraktivt å kjøpe elbil. Det gjør det også vanskeligere å gradvis innføre moms og avgifter på elbiler, noe som for alvor vil komme på dagsorden i neste stortingsperiode. Det fornuftige grepet ville vært å øke avgiftene på plug-in hybridene – og samtidig begynne innføringen av moms på elbiler med et innslagspunkt for eksempel på 600.000 kroner. Å overstimulere salg av store og tunge biler, enten de har den ene eller andre drivlinjen, er feil politisk signal. Det er de energi- og ressurseffektive personbilene som bør nyte mest godt av incentivordningene. Hvordan bilene er produsert, om de er enkle å resirkulere og har lavt materialavtrykk, bør etter hvert også komme inn som faktor når avgiftene fastsettes.

Dessuten; folk flest kjøper bruktbil. Det er sammensetningen av den totale bilparken og den samlede kjørelengden som avgjør hvor raskt utslippene fra personbil-transporten faller.

Trolig ligger det «egentlige» stortingsflertallet mye nærmere en bilpolitikk som den jeg har skissert i denne teksten enn den som budsjettavtalen representerer. Årsaken er at Frp kan få gjennomslag for sine fossile kjepphester når budsjettavtaler ikke blir gjort over midten. I sektorer som er avgjørende for å nå nullutslipp, må de ansvarlige partiene finne frem til modeller som gjør det mulig å få til varige og stabile ordninger som fremmer den utviklingen man faktisk ønsker.

Hva skjer fremover? Bilsalget neste år kommer trolig til å gi et løft for plug-in hybridene – hvis ikke kundene velger bort denne annenrangs teknologien når stadig flere nye elbil-modeller med god plass og firehjulstrekk kommer på markedet utover i 2021.

(Denne teksten er endret fra den opprinnelige versjonen ved at det nå er tydeligere presisert at den beskriver forskjellen på regjeringens opprinnelige budsjettforslag og resultatet som fremkommer gjennom avtalen med Frp.)