Fossilbil-budsjettet

Audi e-tron (øverst) blir trolig den mest solgte bilmodellen i Norge i år. Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Frp gir lettelser til dens fossile konkurrenter. Under, to elbiler i rimeligere prisklasser, Nissan Leaf (venstre) og Hyundai Kona (høgre).
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Nyheten: Regjeringspartiene og Frp er enige om budsjettet for 2021. Bilavgiftenelettes, målt mot regjeringens budsjettforslag, ved at CO₂-komponenten i engangsavgiften ikke økes for ordinære fossilbiler, mens forslaget om å utvide kravet til batterirekkevidde for plug-in hybrider ikke blir gjennomført. Kostnad: 600 millioner kroner.
Bakgrunn: Norge er i tet-posisjon globalt når det gjelder elbil-andel. I november var elbil-andelen i nybilsalget 56 prosent, den fjerde måneden på rad der elbiler utgjør mer enn halvparten av nybilsalget.
Min analyse: Fremskrittspartiet har fått sette et avtrykk på budsjettets bil-kapittel som gir feil signal til både forbrukere og bilbransje og som vil forsinke overgangen til nullutslipp i transportsektoren.
Sammenliknet med regjeringens forslag, svekker budsjettavtalen elbilenes relative konkurransekraft mot plug-in hybrider. Det er i første rekke ganske store og tunge SUVer med ledning som nå får avgiftslettelser, og blir mer konkurransedyktige mot rene elbiler. Dette er en håndsrekning til bilfabrikanter som henger etter i overgangen til ordentlige elbiler, for eksempel BMW og Toyota. Plug-in hybrider blir i økende grad betraktet som en forsinkende overgangsteknologi, som ikke har så mye for seg i det mellomlange løp. Årsaken er at de må ha to drivlinjer, noe som er fordyrende. De reelle CO₂-besparelsene er ofte marginale, om til stede i det hele tatt, særlig når batterirekkevidden er liten. I det globale bilmarkedet er fossil-SUVer, enten de har ledning eller ikke, en stor trussel mot strevet for å få ned utslippene fra bilparken.