Det er et svært godt forslag finansminister Jan Tore Sanner og olje- og energiminister Tina Bru leverte tirsdag ettermiddag. Å innføre kontantstrømskatt for oljenæringen er en god ide. Det nye regimet retter opp skjevheter i oljeskattesystemet som har vært der i mange år, og som ble mye verre med oljeskattepakken i fjor vår.

Med endringene må selskapene selv bære risikoen når de gjør investeringer, de kan ikke lempe den over på fellesskapet. Samtidig øker statens inntekter på sikt, slik at mer grunnrente fra oljenæringen tilfaller staten. Begge deler er bra og riktig. Subsidiene blir borte.

Sanner sa han håpet at det ville bli bred tverrpolitisk støtte til dette skattegrepet. At Sylvi Listhaug raser kan han ta med ro. Det vil være svært overraskende om dette ikke får støtte fra Arbeiderpartiet og SV. Hadia Tajik er riktignok nølende, mens Audun Lysbakken fremstår svært fornøyd. Forhandlinger med Ap etter valget vil starte annet punkt når Jan Tore Sanner nå rydder opp i regimet som kan gjøre ulønnsomme prosjekter lønnsomme for selskapene.

Arbeiderpartiet kan vanskelig beholde roen om klima- og energipolitikken internt hvis ikke dette forslaget støttes.

Det kommer kanskje litt brått på også for Sp og Trygve Slagsvold Vedum, men det skal trolig mye til om ikke også Sp stiller seg bak.

Venstre har gått inn for innstramminger i oljeskattesystemet i mange år, og kan derfor innkassere en seier. Kan hende vanker noen ekstra stemmer fra miljøvelgere.

Både fagmiljøer og miljøorganisasjoner, ja til og med Kirkens Nødhjelp, la ut glade twitter-meldinger tirsdag kveld.

Norsk oljepolitikk er i forandring, i lys av at klima og klimarisiko blir en stadig viktigere premiss.

Om dette forslaget får noen effekt i valgkampen gjenstår å se. Det er vel trolig for komplekst og teknisk til at det blir et folkelig tema i valgkampen, men det viser at Erna Solbergs regjering er rede til å ta politiske grep som demper statens klimarisiko.

Forslaget fjerner ikke oljen som stridstema, men det tas ut en viktig komponent. Hvor, og hvor mye, det skal letes og eventuelt bygges, vil det fortsatt stå politisk strid om.

Spørsmålet om Wisiting-feltets skjebne blir interessant. Kanskje er det «lønnsomt» med det nåværende skatteregimet, men ikke med det nye og nøytrale?

De økonomiske virkningene for oljeselskapene vil vi kanskje få noen vurderinger av når børsen åpner. For de store, som Equinor, spiller endringen neppe stor rolle. For mindre selskaper kan endringene få betydning. Den mye omtalte leterefusjonsordningen fjernes når kontantstrømskatt innføres, men blir litt mindre gunstig enn før fordi fradraget i den ordinære selskapsskatten ikke lenger utbetales i cash.

Sanners forslag tok tirsdag kveld luven av oljedebatten som rullet tidligere på dagen, om rapporten Rystad har laget for Norsk Olje og Gass om utslippene fra norsk sokkel. Rystad-rapporten belyser ikke det viktigste spørsmålet for Norge, nemlig klimarisikoen knyttet til redusert behov for olje og gass. Det kan ikke Jarand Rystad og hans folk klandres for, de har som gode konsulenter levert på oppdraget – og regnet på utslippseffekter.

Det er ingen tvil om at det er tiltak rettet mot etterspørselen av fossil energi som er det viktigste klimapolitiske grepene. Det gjelder både globalt, i Europa og i Norge. CO₂-prising, fornybar energi, elbiler; alt dette bidrar til å svekke behovet for fossil energi. Forandringene må skje veldig raskt om Paris-målene skal være innen rekkevidde. Men jo raskere det går, jo større sjanse for at økonomisk tap oppstår i land og selskaper som lever av å produsere fossil energi.

Rapporter fra for eksempel IEA viser at verdien på olje og gass faller med redusert etterspørsel, slik at reserver kan bli ulønnsomme.

Dette er klimarisiko-logikken, den treffer investorer og andre som baler med excell-ark. Den burde også treffe politikken og prege debatten om oljenæringens fremtid. Med skatteforslaget har Jan Tore Sanner vist at han tar dette på alvor. Det vil være mange deler av oljepolitikken som fortsatt er til debatt, men spørsmål om fordelingen av risiko mellom staten og selskapene bør være ryddet av veien når Stortinget får vedtatt forslaget som nå er lagt frem.