Norge tok et viktig steg i retning av å realisere havvind på Sørlige Nordsjø og Utsira da olje- og energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre onsdag presenterte utlysningen av de første havvindområdene.

De 1500 MW som skal bygges ut bunnfast på Sørlige Nordsjø vil bli gitt til én tilbyder etter auksjon – men først skal alle selskap som ønsker å delta gå gjennom en prekvalifisering. Seks til åtte selskaper skal kunne delta i auksjonen, men det blir altså bare én vinner. Det er mange konsortier som har meldt sin interesse.

Selskapet som kommer med laveste bud vil få en differansekontrakt. Det betyr at utbygger er garantert en sikker betaling gjennom prosjektperioden. Hvis strømprisen blir lavere enn budet som ble gitt i auksjonen, betaler staten mellomlegget. Hvis strømprisen blir høyere, går pengene tilbake til staten.

Dette er samme modell som EU-kommisjonen foreskriver for ny utbygging av kraft i sitt forslag til kraftmarkedsreform. Den er også benyttet i mange land, blant annet Storbritannia.

Kapitalkostnader viktig

Dette er en hensiktsmessig ordning fordi den gjør at pensjonsfond og andre tålmodige investorer med lave avkastningskrav kan melde seg på banen fordi kontantstrømmen er kjent. Slike fond vil typisk gå i partnerskap med store industrielle aktører, enten det er olje- eller kraftselskaper.

Å få ned kapitalkostnadene er avgjørende for at strømmen ikke skal bli unødig dyr. Risikoen er lav, dersom myndighetene ikke tukler med vilkårene underveis. Hvis det er frykt for endringer i lys av politisk risiko, vil prisen på kapital gå opp. Det vil vise seg om surret knyttet til vindkraftskatt med tilbakevirkende kraft får betydning for investorenes tillit også til havvindprosjektene.

På pressekonferansen onsdag sa Terje Aasland at taket for auksjonsprisen vil bli satt til 66 øre/kWh, likeledes at statens maksimale subsidebeløp settes til 15 milliarder kroner. Detaljer om de økonomiske sidene ved utlysningen er foreløpig ikke lagt ut på departementets hjemmeside.

Pareto skrev i en oppdatering onsdag ettermiddag at det ikke er sikkert det vil komme noe bud, fordi maksprisen er satt så lavt som 66 øre/kWh. Dette kan være for lavt til at noen vil by, ifølge meglerhuset.

Havvind har blitt dyrere

Det så lenge ut til at prisen for å bygge ut havvind bare var på vei nedover. Men de siste par årene har det snudd. Kostnadsinflasjon i leverandørkjedene og høyere rentenivå har drevet kostnadene opp. Det er bare noen uker siden danske Ørsted ba britiske myndigheter om å få reforhandle en avtale om å bygge ut Hornsea 3-prosjektet. Prisen på 45 pund/MWh, som tilsvarer 58 øre/kWh, var for lav.

Også vindturbinprodusenter som Vestad og Siemens Gamesa har opplevd kostnadsvekst og har skyldt på det når resultatene har vært dårligere enn ventet.

Tilgang på billig kapital og kostnadskutt fra dagens nivå er trolig nødvendig om Terje Aasland og Jonas Gahr Støre skal få auksjonsprisen for havvind på sørlige Nordsjø under taket på 66 øre/kWh. Det kan bli rush etter både turbiner og alt slags annet utstyr når det skal bygges ut enorme mengder havvind i Nordsjøen mot slutten av tyvetallet. Det er også et godt stykke fra land til området der vindkraftverkene skal bygges ut, noe som drar kostnadene opp.

Samtidig er 66 øre/kWh langt under kraftprisen vi har sett etter at Russland begynte å manipulere gassmarkedene sommeren 2021. Hvis gass- og CO₂-prisen forblir på det nåværende nivået, vil 66 øre/kWh fremstå som billig…

Kobling til Europa = bedre samfunnsøkonomi

Som kjent er det valgt en løsning for Sørlige Nordsjø der kraften skal i land i Norge gjennom en såkalt radial. Det betyr at det norske kraftmarkedet får en tilførsel av 6-7 TWh når prosjektet er oppe og står, og betyr alt annet likt en dytt i retning lavere strømpriser. NVE la nylig frem en analyse av hvordan ytterligere utbygging på Sørlige Nordsjø kan kobles mot Europa. Samfunnsøkonomien er best med koblinger til våre naboland, men det er altså ikke aktuelt for første byggetrinn. Senterpartiet satte en stopper for dette.

Industrieventyret det ofte snakkes om når det gjelder havvind, er gjerne koblet til flytende teknologi, slik det skal bygges på Utsira. Her lyses det ut tre prosjekter a 500 MW. Etter en prekvalifisering vil to av prosjektene få statsstøtte. Hva som blir maks auksjonspris for disse prosjektene er ennå ikke klart, men den vil nok ligge betydelig over prisen på bunnfast.

Det er bra at det tas steg i retning å bringe havvind fra utredning til realisering. Det har vært somlet for lenge. Videre stødig og stabil tildeling av areal vil trolig være nøkkelen til at dette blir en stor industri i Norge – i tråd med det hårete målet om 30 GW havvind før 2040.