Nyheten: IEA lanserte tirsdag 2020-utgaven av World Energy Outlook, den årlige «energibibelen».

Den norske konteksten: Hvordan står norsk politikk og partienes programmer for perioden 2021-25 til IEAs budskap om hva som er nødvendig for å nå «netto null» i 2050. «Netto null» betyr at klimagassutslipp og fjerning av utslipp gjennom karbonsluk eller karbonfangstløsninger er i balanse.

Bakgrunn: IEA presenterer alltid flere scenarioer i sine rapporter. Det nye i årets utgave av World Energy Outlook er et scenario med stramme utslippsmål som viser hva som må til for å nå «netto null» i 2050.

Oppmerksomheten i «netto null» rettes mot endringene som må skje i det inneværende tiåret om verden skal settes på dette sporet.

IEAs «netto null»-scenario viser en verden der endringer skjer i massiv skala og i et svært raskt tempo.

Som konsekvens av et svært raskt skifte til fornybar energi og mer energieffektive løsninger, faller forbruket av kull, olje og gass vesentlig raskere i «netto null»-scenarioet enn i de andre fremtidsbildene IEA presenterer.

Min analyse: Partiprogrammene for neste stortingsperiode inneholder mange forslag som på ulike vis vil bidra til reduserte norske utslipp og støtte nye næringer som hydrogen og offshore vind.

Hvis klimaet skal være «rammen rundt all politikk», så er netto null i 2050 det eneste gangbare målet: For å få til det nødvendige omstillingslederskapet trenger vi, som Klimaomstillingsutvalget skriver, et tverrpolitisk forankret nasjonalt mål om netto null utslipp i 2050.

Det er grunn til å spørre om partiene – og samfunnet som sådan – tar innover seg omfanget i endringene vi både skal igjennom her hjemme – og i de politiske og økonomiske omgivelsene vi har rundt oss.