Nyheten: Det internasjonale energibyrået (IEA) slapp tirsdag morgenrapporten som viser hvordan verden kan nå netto null i 2050.

Vi har plukket ut noen av de viktigste grafene og budskapene fra rapporten. Les også mer om innholdet i for eksempel FT eller E24.

Min analyse: 18. mai 2021 og lanseringen av IEAs net-zero rapport vil stå som en merkedag 30 år frem i tid. Aldri tidligere har budskapet fra verdens viktigste analysemiljø innen energisektoren om hva som er nødvendig for å nå klimamålene vært tydeligere.

Det er det siste som er den politiske bomben under oljeland og oljeselskaper. I tidligere rapporter og analyser har IEA sagt at det selv med rask nedgang i utslipp og oljeforbruk vil være behov for nye investeringer i olje og gass. Dette har vært knaggen Equinor og andre oljeselskaper har hengt sine analyser og strategier på, og det har vært begrunnelsen for at Norge har fortsatt å åpne nye områder og tildele nye konsesjoner.

Men nå kommer altså IEA med en konklusjon som rokker ved fortellingen om at det selv med stramme klimamål vil være rom for ny olje og gassproduksjon: «The pathway has no need for investment in new fossil fuel supply», skriver IEA-sjef Fatih Birol i en tweet tirsdag morgen».

Det er noen av oss som i noen år har snakket om at vi må stanse veddemålet mot klimapolitikken som ny olje- og gassutvinning representerer. Nå er det IEA som presenterer et slikt virkelighetsbilde.

Hva gjør Arbeiderpartiet, Høyre, Sp, LO, NHO, Equinor og Aker – det norske «oljeindustrielle komplekset» – med kunnskapen de nå har mellom hendene?

Høyres statssekretær Tony Chr. Tiller sier til NRK at det er «uaktuelt å legge om oljepolitikken nå». Hvis alle politikere verden over tar imot IEAs analyser på denne måten, så kan vi glemme målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Budskapet i den nye IEA-rapporten er trolig mer radikalt enn Tiller og hans sjef, olje- og energiminister Tina Bru, hadde forventet. De vil være i samme båt som politikere i andre oljeland, ledere i oljeselskaper – og investorer som skal velge hvor de plasserer pengene sine.

Det drar seg til. Det trengs store og raske forandringer i pengestrømmer og beslutninger.

Et interessant lite bakteppe er at Høyres landsmøte så sent som like før helgen avviste et forslag om å vurdere endringer i oljeskatteregimet med sikte på å dempe statens klimarisiko. Det var for radikalt for statsministerens og oljeministerens parti. Med dagens rapport fra IEA er tiden for en overhaling av den norske oljepolitikken kommet mye nærmere – slik SVs Lars Haltbrekken krever når han vil at Tina Bru skal trekke tilbake 25. konsesjonsrunde. Konklusjonen fra Fatih Birols analysemaskineri gir grunnlag for en omfattende omlegging av oljepolitikken, minst like vidtgående som forslaget fra Klimaomstillingsutvalget om å «begrense fremtidige lisensutdelinger til utvidelse eller forlengelse knyttet til allerede eksisterende produksjon i nye områder».

For å nå klimamålene i 2050 trengs det en fundamental dreining av investeringene; vekk fra fossil energi, over til fornybar. Dette har vært kjent i mange år, og er selve kjernen i energiomstillingen. Dette gir muligheter for land og selskaper som satser på klimariktige teknologier og fornybar energi, og utgjør en trussel mot land og selskaper som blir for lenge i det gamle.

IEAs net-zero rapport underbygger denne konklusjonen og viser hvor raskt og omfattende endringene må skje for at Paris-målene ikke skal bli sprengt i fillebiter.

Hva skjer fremover? Spørsmålet nå er hvordan mottakelsen blir, både her i landet og ellers. CO₂-prisen i EUs kvotemarked har gått i været de siste månedene og stadig flere land har meldt inn skjerpede klimamål.

Fredag morgen har Norsk klimastiftelse #Klimafrokost om IEAs rapport. Energi og Klima kommer også tilbake med grundigere dekning av innholdet i rapporten i dagene fremover.