Det er antakelig svært krevende for forskerne å beregne i hvilken grad ekstremværet «Hans» kan tilskrives klimaendringer, gjennom en såkalt attribusjonsstudie. Det vil likevel være svært nyttig om det gjøres et forsøk, ved hjelp av best tilgjengelig kunnskap. Et slikt voldsomt uvær, skapt av et lavtrykk østfra om sommeren, har hittil vært en ytterst sjelden hendelse. Derfor er det lite å sammenlikne med bakover i tid.

Det samme er, i mye større skala, tilfelle i California akkurat nå der den tropiske stormen «Hilary» feier inn over ørkenstrøk i California og Nevada med store nedbørsmengder. Folk har aldri opplevd noe liknende. Derfor vet de heller ikke hva de skal gjøre.

Den erfaringsbaserte kunnskapen om været slik det «pleier å være» har ikke lenger så mye verdi når det inntreffer ekstremhendelser som aldri har hendt før. Vi i Norge er, som alle andre på kloden, på vei inn i ukjent terreng.

Dette får selvsagt mange utslag. Virkeligheten overgår fantasien. Det har vært skrevet mye om «akutt fysisk klimarisiko» i utredninger og rapporter, men at vrakrester skulle flyte nedover Hallingdalselva og forurense grasarealer, slik at fôret blir farlig for kua, tror jeg ingen har hatt fantasi nok til å tenke tanken på. Landbruket lider store skader.

Boligområdet som ble hardt rammet av skred i Bagn, har vært undersøkt av geologer så sent som i 2017 og ble oppfattet å være trygt. Det er ingenting i åsen over disse boligene som tilsier at man burde vært spesielt varsom med bygging, ifølge den geologiske ekspertisen.

Men andre deler av bygda og mange andre flate elvesletter er svært utsatte for flom, og det er spørsmål om det gir mening å sette opp igjen bygninger der flommen vil gjøre stor skade også neste gang. Bonden Terje Øiom ved Nordsinni nord for Dokka sier at han ikke vil tilbake. I Bagn er det usikkert om ungdomsskolen, som ble mye ødelagt, kan settes i stand eller må gjenoppbygges et annet sted. En nedlagt grendeskole skal huse elevene i mellomtiden, men det blir lang busstur for mange.

Det har vært sagt de siste par ukene at hus i en del områder kan bli svært dyre, kanskje umulig, å forsikre. Forsikringsselskapet Fremtinds toppsjef Turid Grotmoll peker på kommunene. De har ansvar for å unngå at det bygges på tilsynelatende attraktive tomter ved elvebreddene selv om utbyggere presser på.

At risikoen blir vanskelig å beregne, kan også få negative virkninger. Aksel Mjøs, som er førsteamanuensis ved NHH og leder i naturrisikoutvalget, sier til DN at «risikoen kan bli så vanskelig å estimere at selskapene rett og slett ikke tør å ta den». Høyere premier og redusert tilbud kan bli effekten hvis forsikringsselskapene ikke lenger kan stole på erfaringstall fra tidligere tider.

Rekkefølgen er altså slik: Klimaendringer fører til mer ekstremvær. Dette gir flere skader på grunn av for eksempel flom og skred. Fordi fremtiden ikke speiler fortiden blir det vanskeligere å anslå hva forsikringen skal koste. Den økte risikoen gjør den uansett dyrere.

Ekstremværet «Hans» vil også gjøre det vanskeligere å nå klimamålene innen tungtransporten. Godstransporten på Dovrebanen er betydelig, men tvinges nå til å finne andre løsninger etter at jernbanebroen ved Ringebu kollapset i vannmassene. Godsselskapet Onrail taper ifølge TU store penger hver eneste dag. Rørosbanen kan ta av noe, men hvis halvparten av containertogene på Dovrebanen går over til lastebil vil det ifølge TØI-forsker Inger Beate Hovi øke lastebiltrafikken med 200 biler om dagen gjennom Gudbrandsdalen eller Østerdalen.

Når Dovrebanen kan åpne ved Ringebu er uklart, men det vil uansett ta tid å få på plass selv en midlertidig bro. For persontrafikken mellom Oslo og Trondheim er det liten tvil om at buss for tog-løsninger får flere til å velge fly.

Nær halvparten av NHO-bedriftene i Innlandet regner med å lide økonomiske tap på grunn av skadene «Hans» har medført. Andelen er størst i Gudbrandsdalen og Valdres, ifølge en spørreundersøkelse NHO har gjort blant sine medlemsbedrifter. 55 prosent av NHO-bedriftene i Innlandet og Viken regner med at skader knyttet til ekstremvær vil være hyppigere fremover.

Under Arendalsuka presenterte Noradapt/Klimamonitor en ny rangering, basert på en rekke indikatorer, over hvor utsatt norske kommuner er for klimaendringer. Dette er nyttig kunnskap, og kan hjelpe kommunene med å gjøre riktige valg i sin klimatilpasning. Det kan for eksempel handle om å restaurere myr slik at vannet forsinkes og suges opp i terrenget før det rekker å gjøre skade. Et slikt prosjekt er på gang i Halden-vassdraget.

De aller fleste kommunene i Innlandet og Viken scorer bra på rangeringen fra Noradapt/Klimamonitor. Det er i nord og delvis i vest at kombinasjonen høy risiko og lite tilpasning gjør at kartet farges rødt, mens Østlandet er relativt lite utsatt og har høy grad av tilpasning. Men et ekstremvær som «Hans», som ga svært stor vannføring og betydelige skader langs de store og lange vassdragene på Østlandet, ser i liten grad ut til å være fanget opp i denne analysen.

Vi er i ukjent terreng.