Iskanten, oljeskatten og grønn omstart
Oljenæringen fikk det som den ville med iskanten. Oljenæringen bør ikke få det som den vil med oljeskatten. Kreftene må settes inn for grønn omstart.
I nyhetene: Regjeringen presenterte før helgen sitt opplegg til forvaltningsplan for Barentshavet, der grensen for oljeaktivitet i praksis forblir der den har vært. Samtidig drar det seg til i striden om oljeskatten, der regjeringen snart er ventet å legge frem en krisepakke.
#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk
I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes og medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.
Min analyse: Oljen er viktig for norsk økonomi. Oljebransjen har stor makt til å sette agenda både i media og det politiske ordskiftet. Men oljen vil bli mindre viktig fremover. Det er fare for at vi i Norge nå vil bruke for mye tid og penger på en sektor som er på vei ned, og for lite tid og penger på den lange rekken sektorer som har en lys fremtid foran seg – når verden skal ut av koronakrisen og forsere overgangen mot nullutslipp.
Derfor bør finansminister Jan Tore Sanner parkere kravet om skatteendringer, og sette inn tiltak som støtter leverandørindustrien og maritime klynger uten å gå en lang og usikker omvei via lettelser for oljeselskapene.
I spørsmålet om iskanten landet regjeringen på et internt kompromiss, omtrent der man kunne vente i lys av det «politisk mulige», men i strid med miljøfaglige råd. Trøsten for miljøorganisasjonene bør være at den «økonomiske iskanten» går langt sør for streken Sveinung Rotevatn har satt. Med utsikter til varig lave oljepriser vil Barentshavet være lite interessant, men områdene er likevel ikke sikret. Trolig er det bare varig klimavern som en gang for alle kan avslutte debatten om hvor langt mot Nordpolen oljevirksomheten skal strekke seg.
Både når det gjelder iskanten og oljeskatten er det viktig å få parkert forestillingen om at oljen kan være navet i norsk økonomi på tyvetallet. Det trengs realitetsorientering – vi må se hva som skjer rundt oss.
Det trengs en grønn omstart også i den politiske debatten. Veikartene for grønn konkurransekraft for en lang rekke næringer bør hentes frem. Det trengs initiativ på mange fronter som kan gi verdiskaping i Norge og samtidig møte markedene som EUs grønne giv skaper. Lykkes våre naboer, så lykkes også Norge.
Det store bildet: Det er tid for krisepakker. Grønne krisepakker. Grønn omstart. Tiltak som kan skape ny fart i økonomien på vei ut av koronakrisen. Beskjeden fra rekken av internasjonale toppfolk er entydig. Her er noen lenker til innspill som har kommet i det siste, mange av dem knyttet til Petersberg Climate Dialogue, som fant sted mandag og tirsdag. Sjekk #PCD11 på twitter.
- EU-kommissæren for den «grønne given», Frans Timmermans.
- FNs generalsekretær, Antonio Guterres.
- Direktøren i IMF, Kristalina Georgieva.
- EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen.
- Sir Nicholas Stern.
- Danmarks klima- og energiminister Dan Jørgensen og IEA-sjef Fatih Birol i felles utspill.
- Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som snakker om behovet for å se biodiversitet og klimapolitikk i sammenheng, og at det nå er på tide å «turn our back to fossil fuels and embrace renewables».
Det er også mange næringslivsledere som har sluttet seg til kravet om at vi må få til en grønn omstart i etterkant av koronakrisen, slik vi skrev om i forrige utgave av nyhetsbrevet #EUs grønne giv.
På EUs uformelle energiministermøte tirsdag tok forøvrig Frankrike til orde for å innføre et gulv for CO₂-prisen på olje og gass nå når oljeprisen er lav. Dette er klimapolitikk «etter boka». Økte CO₂-priser i kombinasjon med lave råvarepriser på kull, olje og gass er bra for alle importland. Økte skatteinntekter kan brukes for eksempel på helse, skole og klimaomstilling, uten at forbrukerne får økte energikostnader.
I forbindelse med Petersberg-dialogen har Climate Action Tracker laget en liten rapport som viser hvordan Paris-målene kan komme nærmere realisering hvis investeringene i etterkant av koronakrisen dreies i grønn retning, mens en fossilfyrt omstart vil gjøre vondt verre. Rapporten inneholder en sjekkliste som politikere i alle land – også Norge – kan ha nytte av å se nærmere på. Hva bør man gjøre? Hva bør man unngå?
Et klart råd er å avstå fra redningsaksjoner overfor fossile energiselskaper uten krav om overgang til nullutslipp.
Hva skjer fremover? Neste steg i krisepakke-rekken her i Norge vil trolig være regjeringens respons på Norsk olje og gass krav om skatteendringer. Så skal det behandles i Stortinget. AUFs leder Ina Libak og Unge Høyres leder Sandra Bruflot har sendt klare meldinger til sine moderpartier. Også Venstres leder Trine Skei Grande og partiets energipolitiske talsperson Kjetil Kjenseth har ytret seg i samme retning. Det blir spennende å se hvordan Ap og Høyre forholder seg.
Vil du gå dypere?
Les notatet om koronakrisen og oljesektoren Klimastiftelsen akkurat har gitt ut.
Følg nyhetsbrevet EUs grønne giv som Energi og Klima har lansert i vinter.