Iskanten, oljeskatten og grønn omstart
Illustrasjonen er hentet fra Climate Action Tracker, som akkurat har laget et notat med anbefalinger for hva land bør/ikke bør gjøre når krisepakker skal designes i lys av koronakrisen.
I nyhetene: Regjeringen presenterte før helgen sitt opplegg til forvaltningsplan for Barentshavet, der grensen for oljeaktivitet i praksis forblir der den har vært. Samtidig drar det seg til i striden om oljeskatten, der regjeringen snart er ventet å legge frem en krisepakke.
Min analyse: Oljen er viktig for norsk økonomi. Oljebransjen har stor makt til å sette agenda både i media og det politiske ordskiftet. Men oljen vil bli mindre viktig fremover. Det er fare for at vi i Norge nå vil bruke for mye tid og penger på en sektor som er på vei ned, og for lite tid og penger på den lange rekken sektorer som har en lys fremtid foran seg – når verden skal ut av koronakrisen og forsere overgangen mot nullutslipp.
Derfor bør finansminister Jan Tore Sanner parkere kravet om skatteendringer, og sette inn tiltak som støtter leverandørindustrien og maritime klynger uten å gå en lang og usikker omvei via lettelser for oljeselskapene.
I spørsmålet om iskanten landet regjeringen på et internt kompromiss, omtrent der man kunne vente i lys av det «politisk mulige», men i strid med miljøfaglige råd. Trøsten for miljøorganisasjonene bør være at den «økonomiske iskanten» går langt sør for streken Sveinung Rotevatn har satt. Med utsikter til varig lave oljepriser vil Barentshavet være lite interessant, men områdene er likevel ikke sikret. Trolig er det bare varig klimavern som en gang for alle kan avslutte debatten om hvor langt mot Nordpolen oljevirksomheten skal strekke seg.
Både når det gjelder iskanten og oljeskatten er det viktig å få parkert forestillingen om at oljen kan være navet i norsk økonomi på tyvetallet. Det trengs realitetsorientering – vi må se hva som skjer rundt oss.
Det trengs en grønn omstart også i den politiske debatten. Veikartene for grønn konkurransekraft for en lang rekke næringer bør hentes frem. Det trengs initiativ på mange fronter som kan gi verdiskaping i Norge og samtidig møte markedene som EUs grønne giv skaper. Lykkes våre naboer, så lykkes også Norge.
