Hva kommer ut av sonderingene i Hurdal når det gjelder alt som har å gjøre med landbruk og mat, skog og arealbruk, gjengroing og ressurstilgang, bioenergi og bioøkonomi? Dette er uhyre sentrale spørsmål knyttet til den grønne omstillingen Norge skal igjennom.

Her henger alt sammen med alt – og det er stort rom for det Espen Barth Eide kaller en «mer retningsgivende næringspolitikk».

Fellestrekket for (nesten) alt innen disse områdene er at det grønne skiftet bringer mer av produksjonen nærmere forbruket og forbrukeren. Lokale ressurser må utnyttes og mange sektorer må ses i sammenheng. Det er skikkelig desentralisering vi snakker om, det bør ikke være ueffent hverken for Ap, SV eller Senterpartiet.

Men det kan komme til å kreve sterke politiske virkemidler, noen av dem kanskje litt uvante. Staten må legge til rette, styre mer, rett og slett.

La oss begynne med biodrivstoff. Norge er storimportør av biodrivstoff. Vi kjører i stor grad på slakteavfall, importert fra USA, etter at vi har sluttet med palmeolje. Sånn kan vi ikke holde på. Det er planer om å bygge ut biodiesel-produksjon basert på biprodukter fra skogbruk, og vi har en ressursbase som gir grunnlag for et visst antall liter i året. Å få i gang disse fabrikkene bør være en prioritert oppgave. Kanskje biodieselen bør forbeholdes traktorer og andre landbruksmaskiner? Her vil elektrifisering drøye lengre enn i mange andre sektorer. Kostnadene kan vi ta over landbruksoppgjøret. Maten blir muligens bittelitt dyrere, men det må vi tåle.

(Det vi ikke kan tåle, er at dårlig biodrivstoff – importert fra en eller annen kant – blir brukt for å saldere klimabudsjettene når det drar seg til utover på tyvetallet. Da er det bedre å bruke EU-samarbeidets adgang til kvotehandel.)

Biogass er også en ressurs vi kan få mer ut av. Det er også andre måter å nyttiggjøre organisk avfall, men det er en god del biogassproduksjon allerede, og mer vil komme. Biogassen bør brukes i lastebiler og busser som ikke enkelt kan elektrifiseres. Da kan dette gjøre et betydelig innhogg i dieselforbruket, og slik være med på å ta ned klimagassutslippene fra transportsektoren.