Nyheten: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og statsminister Erna Solberg presenterte fredag regjeringens klimaplan med varsel om sterk økning i CO₂-prisen som det viktigste enkeltelementet.

Les mer om innholdet i meldingen i denne saken fra kollega Martin Hirth.

Min analyse:Klimameldingen dreier seg i hovedsak om ikke-kvotepliktig sektor, altså transport og landbruk, men den sterke økningen i CO₂-prisen som regjeringen varsler, vil ha stor effekt også i oljesektoren. Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk Olje og Gass, er på ingen måtehenrykt.   

Det er klimapolitikk «etter læreboken» når regjeringen vil skru opp utslippskostnadene kraftig frem mot 2030. CO₂-prising virker. En høy og økende CO₂-pris, supplert med ytterligere tiltak for innføring av ny teknologi, gir effekt i form av utslippskutt. 2000 kroner tonnet kommer til å bite. Og det kommer til å endre kalkylene i regnearkene. 2000 kroner tonnet er en høy CO₂-pris i internasjonal sammenheng. Det er summen av karbonprisen i EUs kvotemarked og en «særnorsk» avgift som skal gi dette nivået. Analyser som er «bullish» på CO₂-prisen antyder en pris på rundt 100 euro i 2030. Den norske oljesektoren vil altså stå overfor en karbonpris som er det dobbelte av dette.

Overfor oljesektoren er dette et varsel om det ikke vil gå an å sende regningen for klimakutt til skattebetalerne og be om subsidier når tiltak skal gjennomføres. Forurenseren skal betale, ikke betales.

Når meldingen behandles i Stortinget, bør det være mulig å oppnå bredt flertall bak prinsippet om at CO₂-prisen skal opp på nivået regjeringen foreslår, men det vil være gjennom årlige budsjettvedtak at avgiftsnivået fastsettes. Med bred støtte til en slik politikk, får oljenæringen forutsigbarheten i rammebetingelsene den etterspør.