Klimapolitikk og fordeling: Konstruktivt forslag i Rødts klimaplan
Rødt fremmer nå et forslag til CO₂-avgift med klimarabatt som de andre partiene bør gripe med begge hender.
Rødts forslag til CO₂-avgift med klimarabatt vil gi lettelser til lavinntektsgrupper og i distriktene – ikke Tesla-kjørende hytteeiere i storbyene.
En høy og stigende CO₂-pris – slik regjeringen foreslår i klimameldingen – er riktig politikk og gir gode langsiktige styringssignaler både til næringsliv og husholdninger. Men det kan gi uønskede fordelingsvirkninger. Dersom bensin- og dieselprisene øker mye, kan det gi urimelige utslag. Både bilavhengige distrikter og lavinntektsgrupper kan bli påført kostnader det er tungt å bære. At dette er politisk brennbart, er det liten tvil om. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums ymse utspill i sakens anledning er et eksempel på det.
Men så kommer altså Rødt til unnsetning med et konkret og konstruktivt forslag som er godt tenkt. En vri på den mye omtalte ideen om KAF – karbonavgift til fordeling – kan sikre hensynet både til lavinntektsgrupper og distrikter, uten at incentivet til omstilling blir borte. Rødts modell er som følger:
- CO₂-avgiften økes raskt.
- Statens inntekter betales tilbake som en «klimarabatt» til folk med middels og lave inntekter.
- Landet deles inn etter samme grenser som brukes for den differensierte arbeidsgiveravgiften.
#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk
I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anne Jortveit, kommentator Anders Bjartnes og øvrige medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.
Med et slikt opplegg vil folk bosatt i distriktskommuner bli kompensert når bensin- og dieselavgiftene går opp – likeledes folk med lave inntekter. Tjener man lite og bor grisgrendt, så får man mer tilbake enn om man er høytlønnet og bosatt i en by.
Men alle vil likevel ha incentiv til å kutte ut CO₂-forbrennende aktiviteter.
Dette er «rettferdig omstilling», slik de aller fleste partiene sier at de ønsker.
Detaljer må selvsagt utredes nærmere, men det burde være mulig å gjennomføre en slik reform ganske raskt, for eksempel fra statsbudsjettet for 2022. Det vil også trolig være uenighet mellom partiene om innretning, nivåer og innslagspunkter, men prinsippene burde man kunne enes om.
Forslaget om KAF – karbonavgift til fordeling – er en amerikansk idé som særlig ble fremmet av klimaforskeren James Hansen. Men i sin opprinnelige form tar ikke KAF fordelingshensyn, i alle fall ikke tilpasset en norsk virkelighet. Tanken er at pengene som betales inn gjennom økte avgifter, utbetales flatt til alle. I teorien vil dette være omfordelende, fordi CO₂-avtrykk gjerne følger inntekt.
Men i Norge er det ikke uten videre slik. En KAF-ordning uten Rødt-forslagets «ekstra» fordelingsprofil ville gi høytlønte og Tesla-kjørende hyttefolk med bostedsadresse i Oslo vest enda en fordel. De bruker ikke diesel og bensin, og vil derfor være vinnere hvis det ikke legges inn komponenter knyttet til inntekt og bosted. Derfor er Rødts forslag langt mer treffsikkert enn det som tidligere er presentert i denne sjangeren, og derfor bør det bli plukket opp av partier som har mer innflytelse og makt.
Jeg ble torsdag kveld gjort oppmerksom på at MDG har lagt frem et liknende forslag, men Rødts modell har en skarpere fordelingsprofil fordi den differensierer tilbakebetalingen etter inntekt, ikke bare etter bostedsadresse.