Kort tidshorisont i energipolitikken kan gi dårlige beslutninger

Det er massive planer om utbygging av havvind i Norges naboland. Bildet er fra Ørsteds havvindpark i Anholt i Kattegat. (Foto: Ørsted)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Debatten om klima- og energipolitikken preges nå av de ekstreme strømprisene folk har betalt i vinter – og som ikke ser ut til å dempes med det første. Det er selvfølgelig naturlig at et slikt prissjokk setter agendaen for den offentlige samtalen, men når store beslutninger skal tas på klima- og energifeltet må politikerne se forbi den korte tidshorisonten.
Det vil være et helt annet energilandskap i Europa om ti-femten år enn det vi nå ser. Vi vet ikke på millimeteren hvordan det vil se ut, men forandringene vil være store. Nåsituasjonen gir derfor ikke noe godt grunnlag for avgjørelser med ti-tolv års ledetid. Det er kunnskapsbaserte antakelser om hvordan bildet vil være om ti-femten år som må legges til grunn for politikken.
EUs #Fitfor55 og gjennomføring av tiltakene som skal lede til netto null i 2050 vil endre markedene totalt. Putins brutale angrepskrig i Ukraina forsterker tempoet på overgangen. REpowerEU betyr raskere utfasing av fossilgass og innfasing av mye mer fornybar energi – for å redusere avhengigheten av russisk gass så raskt som mulig.
På #Klimafrokosten tirsdag 26. april viste NTNU-professor Asgeir Tomasgard hvordan Nordsjøen vil bli et av de aller viktigste områdene for fornybar el-produksjon i Europa – og bli en region med betydelig kraftoverskudd. Årsaken er i første rekke de massive planene for havvind i land som Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark.
Mandag 25. april hadde Norwea en konferanse der lederen for bransjeorganisasjonen Wind Europe, Giles Dickson, viste hvordan nabolandene våre skjerper sine mål for utbygging av fornybar energi. Belgia, med en kystlinje på omkring 70 km, har nå planer om å få plassert 8 GW vind i sitt havområde. Nederland har doblet sitt mål fra 11,5 til 22 GW, mens Tyskland har økt ambisjonen fra 20 til 30 GW.
Skjøter man på planene for havvind med vind på land og solenergi, fremtrer et bilde der fornybarandelen i kraftproduksjonen vil øke vesentlig år for år. Bildet om ti års tid vil være helt annerledes enn situasjonen i dag. Som Tomasgard sa på #Klimafrokosten; «fornybarrevolusjonen har knapt begynt!»
Klimapolitikken er den viktigste driveren for energiomstillingen i Europa, men den forsterkes og forseres av Russlands krigføring i Ukraina. Virkningene på prisdannelsen i kraftmarkedene vil være store, likeledes effektene for verdiskaping i industriene som skal bygge ut all denne strømproduksjonen – og for samfunnssektorene som skal bruke strømmen.