I forkant av LO-kongressen kom det flere utspill som angriper LO-ledelsens «systemtro» linje i energipolitikken. Fellestrekket er at de ender opp med krav om at LO skal arbeide for å ta Norge ut av viktige deler av EUs energisamarbeid.

Dette er for eksempel konklusjonen i en rapport DeFacto har gjort på oppdrag fra Industriaksjonen og som ble omdelt på kongressen. Det samme ser ut til å være et premiss for en alternativ energikommisjon med blant andre Gerd Liv Valla og Jan Davidsen som medlemmer.

LO uttrykte motstand mot Acer da EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i Stortinget i 2018, men ledelsen ønsker ingen omkamp. I realiteten står Are Tomasgard og Peggy Hessen Følsvik på Arbeiderpartiets linje når det gjelder både EØS-avtalen og energisamarbeidet med EU.

• Lytt til Energi og Klima-podkasten der Are Tomasgaard er gjest.

Formuleringene LO-sekretariatet foreslår for kongressen, inviterer ikke til å sprenge hverken dagens organisering av kraftmarkedet eller EØS-avtalen i fillebiter. Det er derimot målet til i alle fall deler av strøm-opprøret, selv om EØS-avtalen som sådan ikke er på dagsordenen. For får de gjennomslag for kravet om å gå ut av Acer og øvrige deler av energisamarbeidet med EU, vil LO i realiteten vedta politikk som innebærer at viktige deler av EØS-avtalen skal demonteres.

Hogne Hongset, som i en årrekke har drevet kamp mot den rådende energipolitikken og er en sentral premissleverandør for strøm-opprøret, skrev forleden i Aftenposten at Norge må ut av EUs energiunion for å få tilbake «den historiske konkurransefordelen Norge har hatt» ved lave strømpriser. Kan løsningen være å ta energi ut av EØS-avtalen, spurte Hongset. Han skisserte også noen andre muligheter, for eksempel at strøm tas ut av EØS-avtalen, mens olje og gass reguleres i EUs energimarked som nå.

Å få krav om noe slikt fra LO står ikke på statsminister Jonas Gahr Støres ønskeliste. EØS-avtalen er ikke noe koldtbord og konsekvensene av å følge Hongsets råd vil i beste fall være svært uoversiktlige.

Statnett, ikke Putin

Under debatten på LO-kongressen tirsdag ettermiddag var applausen varm etter innlegg som angrep Acer og kraftkablene til utlandet. LO-sekretær Are Tomasgard, som leder redaksjonskomiteen og frontet ledelsens syn, viste til Putin og krigen i Ukraina som viktigste forklaring på de skyhøye strømprisene. En av talsmennene for strøm-opprøret, Ståle Knoff Johansen, som leder verkstedklubben ved Aker Verdal, sa at det ikke var Putin som hadde bygd kablene, men Statnett.

• Abonner på Energi og Klimas nyhetsbrev

Kravet Johansen fronter, er at avtalene med Tyskland og Storbritannia om krafthandel skal sies opp eller reforhandles og at Norge skal ut av Acer. Slik skal det oppnås «politisk kontroll, politisk kontroll og politisk kontroll over den nasjonale energipolitikken».

Tomasgard sa i sin innledning at «Norge ikke kan løpe fra avtaler vi har inngått med europeiske land før krigen og energikrisen». Det er svært vanskelig å se at det er mulig for kongressen å lage noe kompromiss i kraftpolitikken. Enten vedtar LO-kongressen å arbeide for at Norge skal gå ut av Acer og EUs energisamarbeid, eller så lar man det være.

Debatten på LO-kongressen viser at det er stor avstand mellom ulike syn også i oljepolitikken, men det er nok mulig å skrive seg sammen til en variant av «utvikle, ikke avvikle» som favner nesten hele den politiske bredden i LO. Men det er, og vil forbli, store avvik i synet som fremmes av NTL på den ene siden og Fellesforbundet på den andre.

Krevende å finne enighet

Å finne samlende formuleringer om strøm, kraftkabler og EUs energisamarbeid er mye vanskeligere enn i oljepolitikken. Vinner strøm-opprørerne frem, så vil LO-ledelsen selvsagt måtte følge opp vedtaket. I potten ligger det omfattende settet av reguleringer og avtaler som kobler Norge svært tett til EU i energipolitikken.

Hva LO-kongressen vedtar, får derfor stor betydning for Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets manøvreringsrom i regjering. Ap-statsrådene markerer stadig ønske om mer samarbeid med EU om energi- og industripolitikken, ikke mindre. Næringsminister Jan Chr. Vestres fremstøt i Brussel er et eksempel, spørsmålet om hybridkabler for havvind et annet.

Får strøm-opprørerne på LO-kongressen gjennomslag, kan Trygve Slagsvold Vedum bytte ut kaffekoppen med musserende vin. For da er det Vedum som kan vise til å ha LO i ryggen hver gang Sp vil protestere mot et eller annet direktiv som bringer Norge nærmere EU i energi- og klimapolitikken. Et vedtak i tråd med strøm-opprørernes ønske vil være den viktigste seieren EU/EØS-motstanderne hanker inn i fagbevegelsen siden LO-kongressen sa nei til EU-medlemskap på vårparten i 1994.

Kamp om «sannheten»

Konflikten på LO-kongressen utspiller seg på bakgrunn av en langvarig kamp om «sannheten» når det gjelder årsaken til de høye strømprisene. Er det kraftkablene til Tyskland og Storbritannia? Eller er det et sett av ulike forhold, med «Putin-pris» på gassen som viktigste faktor, som har drevet strømprisene til historiske høyder?

Det er meget veldokumentert kunnskap at norske kraftpriser i mange år har vært knyttet til de europeiske prisene. For eksempel er hele resonnementet bak ordningen med CO₂-kompensasjon for kraftkrevende industri knyttet til at CO₂-kostnaden ved kraftproduksjon på kontinentet øker kraftprisene i Norge.

Det er heller ingen tvil om at de spinnville gassprisene er den viktigste forklaringen på de skyhøye strømprisene vi har hatt i vinter. Vi ville hatt svært høye kraftpriser også uten de nye kablene. Men det er heller ingen som bestrider at kablene til Tyskland og Storbritannia har gitt høyere priser enn vi ellers ville hatt. Spørsmålet er hvor mye som kan knyttes til kablene, og hvor mye som direkte eller indirekte skyldes Russlands krig mot Ukraina. Energipolitikken har ikke noe «teknisk beregningsutvalg» som kunne gitt faktabaserte og omforente svar på dette. Det er mulig energikommisjonen og annet utredningsarbeid regjeringen har iverksatt, kan gi svar, men det kommer ikke før til høsten.

Lenge før det skal LO-kongressen ta sitt standpunkt. Det er kort og godt politiske motsetninger som står overfor hverandre: Er norske forbrukere og arbeidstakere best tjent med et fortsatt og på mange områder forsterket samarbeid med EU om klima- og energipolitikken, eller er bildet det motsatte? Er det ved å trekke oss ut av eksisterende avtaler (Acer/EØS) at norske arbeidsplasser, forbrukernes interesser, og den langsiktige verdiskapingen sikres best?

LO-kongressen fatter sine vedtak fredag. Det blir spennende avstemninger å følge.