Det er helt på sin plass at Sylvi Listhaug får tyn for sin frikjennelse av Putins krigføring som hovedårsaken til energikrisen. Det er gode ledere og kommentarer både i Aftenposten, Dagsavisen, VG og Dagbladet etter runden i Stortinget mandag.

Aaslands redegjørelse gir stort sett en god beskrivelse av virkeligheten, men han burde levert mye klarere meldinger om behovet for at alle nå sparer på strømmen. Regjeringen må gjøre mer for å bygge kriseforståelse hos oss alle.

Det er ingen tvil om at Russlands brutale angrep på Ukraina er den viktigste årsaken til krisen Europa står i. Å hevde alt annet er avsporinger. Hadde det nå vært rikelig tilgang på rimelig gass, ville de øvrige komponentene i Europas energikrise spilt langt mindre rolle.

Men der er vi ikke. Europa er i en krigsøkonomi der Putin bruker gassen som politisk våpen for å skape splittelse – internt i land og mellom land.

At det fra politiske ytterkanter – særlig til høyre – skyldes på klimapolitikken og energiomstillingen er ingen overraskelse. Men det er en alvorlig feilslutning. Europa ville vært enda verre stilt om man ikke hadde satset tungt på fornybar energi. Hadde vi bygd ut mer fortere i årene vi har bak oss, ville det vært enklere å håndtere gassmangelen. Den eneste langsiktige veien ut av krisen er å frigjøre våre samfunn fra den fossile energien. Da kan vi også kutte klimagassutslipp i den takten som trengs for å holde klimaendringene på et håndterbart nivå. Det trengs betydelig økt kriseforståelse også når det handler om klimatrusselen.

Tiltak som virker «på ordentlig» mot energikrisen, virker også mot klimakrisen. Det handler om mer fornybar energi, det handler om mer effektiv energibruk.

Den underliggende fortellingen – narrativet – mye av protestene mot energipolitikken og strømprisene bygger på, er at det er norske og europeiske politikeres feilgrep som er årsaken til problemene vi nå opplever. Kabler, Acer, nedbyggingen av tysk kjernekraft, EUs klimapolitikk – listen over forklaringer er lang.

Alt dette er verd å debattere, men det må ikke fjerne blikket fra den virkelige årsaken til krisen, nemlig Putins krigføring. Ved bare å rette oppmerksomheten mot våre egne politikeres demokratisk forankrede beslutninger, skapes det økt misnøye og sterkt sinne. Her har venstresidens strømprotestanter et stort ansvar. Det ble i overkant «Norge først» for Dagsavisens Jo Moen Bredeveien utenfor Stortinget mandag.

For hvor er løsningene, de reelle praktiske tiltakene som faktisk virker?

Den politiske oppmerksomheten har kretset om støtteordninger, og det er selvsagt riktig å lette byrdene både for folk flest og næringsliv. Men det er reell knapphet. Det er en situasjon vi ikke kommer ut av ved å subsidiere forbruk.

Selvfølgelig er de høye prisene et sterkt signal til næringsliv og husholdninger om å kutte forbruk, men tydeligere lederskap fra politikerne kan gjøre det lettere å skape aksept for tiltak som er nødvendige, men også ubehagelige.

Vi må forstå krisen riktig. Da kan vi også iverksette de riktige tiltakene.  

De reelle løsningene handler om at vi må spare, at vi må bygge mer fornybar energi – og at vi må samarbeide mer og bedre med våre naboland. Et lite eksempel på det siste er at Norge og Sverige nå inkluderes i en avtale som innebærer at det blir slutt på at danskene skrur av sine vindmøller når det er for mye vind både nord i Tyskland og i Danmark. Mer dansk vindkraft vil gå nordover, og slik utnyttes de samlede ressursene bedre. Det får ned kostnader og utslipp.

På helt kort sikt er det reduksjon i forbruket som kan avhjelpe situasjonen. At krisen kan bli svært alvorlig blir vi minnet på for eksempel når myndighetene i Sverige og Finland sier risikoen for strømstans er økende. En litt lengre stans enn planlagt knyttet til vedlikehold av Ringhals-kraftverket gjør at kraftbalansen i Sverige i vinter blir strammere enn ventet.

I Oslo har byrådsleder Raymond Johansen og finansbyråd Einar Wilhelmsen varslet at det kan bli nødvendig med sparetiltak. Dette er et riktig signal. Det bør følges opp tydeligere av myndigheter på nasjonalt hold og i andre kommuner. Det er selvsagt langt fra ønskelig at kommuner må gjennomføre tiltak som betyr mindre flomlys på fotballbaner og kaldere idrettshaller. Dette rammer hardt og bør sitte svært langt inne, men det er riktig å si fra nå at det kan bli nødvendig.

Vi må alle sammen være forberedt på at denne vinteren kan sette oss på noen prøver vi gjerne skulle ha sluppet. Derfor trengs det økt kriseforståelse og en innstilling som handler om at vi klarer dette hvis vi tar fatt på oppgaven i fellesskap.

Og som Natos generalsekretær Jens Stoltenberg minnet om i en tale i sommer: Det er i Ukraina det er virkelige lidelser på grunn av Russlands krigføring.