Vi står i en situasjon nå som neppe noen scenariomaker la inn i sine analyser to-tre år tilbake i tid. De ser gjerne på ganske sannsynlige utfall, men retter lite oppmerksomhet mot «high impact – low probability» hendelser av typen man trygt kan si at Ukraina-krigen er. Kombinasjonen av krig og økende klimarisiko setter oss alle på prøve.

Mens varmere, våtere og villere er stikkordene for klimaendringene, kan vi i perioder også oppleve mer tørke. Variasjonen tiltar. Usikkerheten er økende. Til Energi og Klima sa NVEs Hege Hisdal nylig at vi «har rigget oss for det som regnes for normalt. Dermed har vi ikke vannforvaltning som tar høyde for det som er unormalt».

Les også dette ekspertintervjuet med hydrologiprofessor Lene Merete Tallaksen: «Tørkeforhold som på Østlandet nå, kan bli vanligere i fremtiden. Det betyr at vi må tenke annerledes om måten vi bruker og forvalter vannressursene våre på», sier hun. 

For hva skjer når det unormale blir det normale? Når «strekket» i temperaturer og nedbørsforhold øker? Og hva når det unormale inntreffer sammen med en eller flere hendelser utenfor landets grenser som også påvirker oss? Er vi som samfunn da motstandsdyktige? Hvordan forholder vi oss til omverdenen – nabolandene vi samarbeider med?

Da klimarisiko dukket opp som tema for noen år siden ble det utviklet et begrepsapparat som gjør det lettere å forstå hva slags trusler og utfordringer vi står overfor. Fysisk risiko handler om effekter av klimaendringer. Overgangsrisiko om trusler og muligheter som oppstår når klimapolitikken skjerpes, og er gjerne knyttet til politikk, reguleringer og teknologi. Klimarisiko er ofte grenseoverskridende. Hendelser et sted i verden slår inn i et helt annet sted.