Vi står i en situasjon nå som neppe noen scenariomaker la inn i sine analyser to-tre år tilbake i tid. De ser gjerne på ganske sannsynlige utfall, men retter lite oppmerksomhet mot «high impact – low probability» hendelser av typen man trygt kan si at Ukraina-krigen er. Kombinasjonen av krig og økende klimarisiko setter oss alle på prøve.

Mens varmere, våtere og villere er stikkordene for klimaendringene, kan vi i perioder også oppleve mer tørke. Variasjonen tiltar. Usikkerheten er økende. Til Energi og Klima sa NVEs Hege Hisdal nylig at vi «har rigget oss for det som regnes for normalt. Dermed har vi ikke vannforvaltning som tar høyde for det som er unormalt».

Les også dette ekspertintervjuet med hydrologiprofessor Lene Merete Tallaksen: «Tørkeforhold som på Østlandet nå, kan bli vanligere i fremtiden. Det betyr at vi må tenke annerledes om måten vi bruker og forvalter vannressursene våre på», sier hun. 

For hva skjer når det unormale blir det normale? Når «strekket» i temperaturer og nedbørsforhold øker? Og hva når det unormale inntreffer sammen med en eller flere hendelser utenfor landets grenser som også påvirker oss? Er vi som samfunn da motstandsdyktige? Hvordan forholder vi oss til omverdenen – nabolandene vi samarbeider med?

• Hva som blir klimaendringenes effekter for matsystemene forklarte NIBIO-forsker Arne Bardalen på #Klimafrokosten i Oslo tirsdag.

Da klimarisiko dukket opp som tema for noen år siden ble det utviklet et begrepsapparat som gjør det lettere å forstå hva slags trusler og utfordringer vi står overfor. Fysisk risiko handler om effekter av klimaendringer. Overgangsrisiko om trusler og muligheter som oppstår når klimapolitikken skjerpes, og er gjerne knyttet til politikk, reguleringer og teknologi. Klimarisiko er ofte grenseoverskridende. Hendelser et sted i verden slår inn i et helt annet sted.

Det unormalt lave nedbørsnivået nå i vår og vinter passer i boksen for fysisk risiko. Uroen i energimarkedene, striden om handel med strøm og reglene for dette, handler i betydelig grad om overgangsrisiko. Kraftmarkedene endres i takt med det teknologiske skiftet fra fossilt til fornybart. Forandringene er store. Det er ikke rart de skaper bølger.

Så kommer krigen i Ukraina kommer på toppen av alle andre kriser og slår sterkt inn både i energi- og matmarkedene.

Det politiske systemets evne til å respondere på en god måte blir avgjørende for befolkningens reaksjon. Vi så under koronaen at mange tåler mye så lenge begrunnelsen er god. Lederskap er nøkkelen.

Har Jonas Gahr Støre og hans mannskap kommunisert tilstrekkelig tydelig om at vi nå kan stå overfor dype kriser både i energi- og matmarkedene, som påvirker både hverdagsliv og næringsliv?

Selv om Norge nå håver inn på høye olje- og gasspriser, er vi i samme båt som våre europeiske naboer.

Derfor er det underlig at Støre og hans mannskap ikke har grepet tak i anbefalingene både IEA og EU-kommisjonen ga for noen uker siden om å spare energi. Litt lavere romtemperaturer mens det fortsatt er fyringssesong, litt høyere når det blir tid for kjøling. Litt lavere fart på motorveiene, litt mer satsing på sykkel og gange. Summen av slike tiltak får energiforbruket ned og reduserer avhengigheten av russergass. De høye prisene virker naturligvis, men litt mer «massering» av opinionen ville trolig gitt større forståelse blant folk flest for at Europa faktisk er i en vanskelig situasjon.

At det er svært tørt på Sør- og Østlandet tilsier at sommeren kan bli tøff for landbruket, på toppen av andre utfordringer næringen møter. Tørkesommeren 2018 betød vesentlig nedgang i avlingene. Tørke øker også risikoen for skogbranner. Forhåpentlig slipper vi de riktig store, men regjeringen kunne understreket alvoret ved å slutte seg til Brannvernforeningens krav om forbud mot engangsgriller. Det ville vært et signal som hadde blitt lagt merke til.

Får vi en tørr sommer blir det mer sannsynlig at også neste vinter vil gi oss svært høye strømpriser. Strømpriser på over to kroner per kWh – slik vi har nå – er et skyhøyt nivå. Med en tørr sommer vil den hydrologiske balansen være svak – og da smitter effektene fra høye energipriser på kontinentet mye mer enn når det renner over i fjellheimen. Det aller meste tyder på at energimarkedene forblir stramme lenge – med skyhøye gasspriser som den viktigste driveren.

Neste vinter kan innebære strømpriser i et helt annen leie enn vi har vært vant til, og det finnes ingen kvikk fiks.

Samfunnets behov for å håndtere alle disse risikofaktorene vil øke i takt med at klimaendringene forsterkes utover i århundret. Klimarisikoen vil bli større. Noe kan løses lokalt og nasjonalt, for eksempel ved å styrke den lokale energi- og matproduksjonen. Men andre ting måløses i fellesskap, gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid og handel i godt regulerte markeder.