Neste store vindkraftsak for retten: Hva nå med Øyfjellet?

Innsigelsene strømmer på

Tilsynelatende er dette altså et fornybarprosjekt helt «etter boken». Alcoa får rimelig fornybar strøm. Staten hjelper til, men uten direkte subsidier. Privat kapital, som i stor grad er vanlige folks pensjoner, strømmer til. En milliardinvestering realiseres. Kapitalinteressene bak prosjektet er riktignok internasjonale, men verdiskapingen foregår i Mosjøen.

Men innsigelsene strømmer likevel på. Storebrand, som ønsker å være i spissen når det gjelder både grønne og bærekraftige investeringer, har kommet med kraftige advarsler. Selskapet har ifølge tu.no satt utbyggerselskapet Eolus Vind på sin observasjonsliste, nettopp knyttet til spørsmålet om urfolksrettigheter er tilstrekkelig ivaretatt.

For som på Fosen er det konflikt med reindriftsnæringen også på Øyfjellet. Prosjektet ble endelig godkjent av Olje- og energidepartementet i 2016 og byggingen igangsatt – til tross for at saken verserer for rettssystemet.

Protestene fra reindriften og andre vindkraftmotstandere har vært sterke. I Stortinget har SV og Rødt forsøkt å stoppe prosjektet, men et overveldende flertall ga klarsignal til bygging så sent som i mai 2021. Det var før Høyesterett kom med sin dom i Fosen-saken.

Fosen-dommen kilde for Helgeland tingrett

Helgeland tingrett vil ha høyesterettsdommen fra Fosen med seg som kilde når dommen skal fattes. Er det også her slik at vindkraftanlegget gjør det umulig for reindriftssamene å utøve sin kultur, eller er dette prosjektet slik utformet at vindkraft og reindrift kan leve side om side?

• Hvor allment vil signalene fra Fosen-dommen bli tolket når det gjelder reindriftsnæringens kår? Hva skal til for å passere terskelen slik at vindkraftverk innebærer menneskerettsbrudd?
• Hva blir virkningene for industrien hvis det i praksis blir umulig å utnytte fortrinnet tilgangen på rimelig ny fornybar energi representerer? Den videre utviklingen av vindkraft i Nord-Norge er i potten.
• Både Eolus Vind, Alcoa og Aquila Capital er store spillere i dette gamet, og de trenger ikke ta de samme politiske hensynene som offentlig eide Statkraft og Trønder Energi må gjøre på Fosen. Hvordan vil storkapital og storindustri forholde seg hvis det skulle ende med at vindmøllene må tas ned?

Veier til samfunnsmessig aksept

Rettslige avklaringer kan skape rammer for politikken, slik Fosen-dommen gjør. Men det er i det politiske rommet at vindkraftens fremtid må avgjøres. Volumet kan diskuteres, men det er ingen tvil om at Norge trenger mye mer fornybar strøm.

NTNU-professor Thomas Moe Skjølsvold peker i DN på at naturhensyn og andre forhold som kan gi samfunnsmessig aksept, må spille en større rolle når vindkraftprosjekter planlegges og bygges.

Prising av natur vil kunne forrykke rekkefølgen på vindkraftprosjekters lønnsomhet. De mest attraktive knausene i uberørt natur blir mindre lønnsomme enn prosjekter med dårligere vind på allerede utbygd areal. Men en slik modell vil drive kostnadene opp – og kanskje gjøre prosjekter som er svært attraktive for kraftforedlende industri, uaktuelle.

Et annet tema til debatt er eierskapet. I Klassekampen mandag fremholder SVs Kari Elisabeth Kaski offentlig eierskap som en løsning, akkurat som for vannkraften.

Hel- og halvoffentlig eierskap kan absolutt være en fordel for å finne politisk akseptable løsninger når mer fornybar energi skal bygges ut, men Fosen-saken har vel vist at det ikke gir noen garanti for harmoni.