Nødvendige milliarder til CO₂-lagring

Karbonlageret Equinor og deres partnere Total og Shell nå skal bygge med statlig støtte blir et mottaksanlegg for CO₂. Europeiske kunder kan bli kvitt avfallet på en trygg måte. (Illustrasjon: Equinor)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Nyheten: Stortinget har nå vedtatt å bevilge penger til anleggene for karbonfangst og -lagring. Den største delen av potten – drøyt ti milliarder kroner – går til å bygge anlegget for lagring av CO₂, som har fått navnet Northern Lights. Equinor og deres partnere Shell og Total betaler 3,8 milliarder for lagringsprosjektet, mens staten betaler 10,4 milliarder.
Det store bildet: CO₂-fangst og -lagring er en helt nødvendig teknologi for å nå Paris-målene. Hvor stort omfang CO₂-lagring vil få, er imidlertid svært usikkert. Konkurranse med andre teknologier vil avgjøre. Høy CO₂-pris vil bidra.
Min analyse: Det er bred politisk oppslutning i Norge om at det er riktig å bruke store penger på karbonfangst og -lagring. At Stortinget nå innstiller seg på å bruke tosifrede milliardbeløp, er et uttrykk for sterk tro på teknologien. Northern Lights skal stå ferdig i 2024 og vil kunne ta imot vesentlig mer CO₂ enn det som samlet skal fanges hos Norcem i Brevik og ved Klemetsrud-anlegget – hvis det sistnevnte bygges. Disse to prosjektene vil samlet representere 800.000 tonn CO₂ i året. Northern Lights kan ta imot 1,5 millioner tonn årlig i første fase, og 5 millioner tonn årlig i andre fase. For å bli en suksess, trenger anlegget dermed (betalingsvillige) kunder.
På det konseptuelle planet fungerer Northern Lights godt. Det vil bli som et hvilket som helst avfallsmottak, bortsett fra det er CO₂ som skal tas hånd om, ikke bygningsmaterialer, plast og hageavfall. Alminnelig avfallshåndtering finansieres ved brukerbetaling, og slik må det også være hvis CO₂-lagring ikke for evig tid skal være et utlegg staten tar. Selskapene som trenger å lagre CO₂, må betale for seg, altså hva det koster å fange, frakte og lagre CO₂-en.
Mens andre klimateknologier gjerne har fordeler i tillegg til å spare CO₂, er karbonfangst bare en kostnad. Når anlegget i Øygarden er oppe og står, så vil en viktig forutsetning være på plass for europeiske selskaper som ønsker å bli kvitt sin CO₂. De kan sende et skip nordover til Norge. Men hvis dette skal lønne seg, så må reguleringer og forbud, eller en tilstrekkelig høy CO₂-pris, på plass. EUs mål om netto null og skjerping av klimapolitikken gjennom øker mulighetene for at Northern Lights får kunder. Med skjerpet politikk øker også forventningen om høyere CO₂-priser. Analyseselskapet Refinitiv at CO₂-prisen stiger mot 90 euro i 2030, og Mark Lewis i den franske banken BNP Paribas har seg frem til at en CO₂-pris opp mot 100 euro er sannsynlig. Dette er nivåer på omkring tregangeren av det vi ser i dag, med på rundt 30 euro tonnet.