Nyheten: Etter at Ap-landsmøtet sa ja til Nord-Norgebanen ber Stortinget nå regjeringen om å igangsette arbeidet med å realisere jernbanelinjen fra Bodø til Tromsø.

Min analyse: Det er vanskelig å si nei til et stort samferdselsprosjekt når det mobiliseres såpass bredt som det nå blir gjort.

Å selge inn Nord-Norgebanen som et klimaprosjekt bør tilhengerne imidlertid være varsomme med.

Da Jernbaneverketutredet bygging i 2019, ble det gjort en analyse av klimaeffektene. Når banen er i drift kan den ifølge denne utredningen spare 80-100.000 tonn CO₂ i året, men det vil ta 31-37 år før utslippene knyttet til bygging er «spart inn».

Nå kan slike beregninger diskuteres opp og ned, men det er en del forhold man uansett ikke kommer unna.

Både Nord-Norgebanen, motorveier og intercity-tog på Østlandet, regjeringskvartal i Oslo, fergefri E39, og andre «monsterprosjekter», har ofte til felles at de planlegges og prosjekteres uten at det tilstrekkelig tydelig stilles spørsmål om samfunnsoppgavene de faktisk er ment å løse. Det er transport av varer og personer som er jobben som skal gjøres når vei eller jernbane planlegges. Hvordan vi løser dette, kan det være mange svar på. Kan vi unngå store og unødige investeringer, så er det en fordel. Å prioritere er en dyd.

Men ok, sett i gang med nye utredninger og mer planlegging av Nord-Norgebanen – så vil vi få mer kunnskap på bordet. Å holde konsulenter og ingeniører i gang med prosjektering koster i den store sammenhengen ikke så mye – før spaden stikkes i jorda. Men fagfolkene må lyttes til – og problemstillingene som reises må være de riktige.