EU kommer trolig til å innføre karbontoll. Forslag om dette vil være en del av #fitfor55-pakken som kommer om et par uker, men det vil ta sin tid før de endelige reglene er klare. I denne prosessen må norske myndigheter sørge for å ivareta interessene til den norske kraftforedlende industrien og arbeidsplassene den representerer.

På Klimastiftelsens #Klimafrokost tirsdag 22. juni ble EUs planer om karbontoll belyst fra flere kanter. Karbontoll, eller mer presist en karbongrenseskatt, er et instrument som kan brukes for å sikre like konkurranseforhold mellom EU og land der CO₂-utslipp ikke har en kostnad. Ordningen er ment å hindre såkalt karbonlekkasje, altså at produksjon flyttes fra Europa til deler av verden som ikke fører en ambisiøs klimapolitikk.

Norge er på «innsiden» av EUs grenser her, fordi Norge er en del av det felleseuropeiske kvotemarkedet (EU ETS).

Stål, aluminium, gjødsel, sement og kraft er sektorene som er pekt ut.

Spørsmålet om karbontoll er en stor sak. NUPI-forsker Indra Øverland sa på #Klimafrokosten at en karbongrenseskatt kan vise seg å bli viktigere enn både Schengen-avtalen og den felles europeiske valutaen – euroen – fordi den har potensial til å forandre politikkens rammer også utenfor EU. Konseptet kan tvinge – eller lokke – frem karbonprising som virkemiddel i land utenfor EU, fordi det er smartere å prise CO₂ internt i hjemlandet enn å måtte betale avgift ved EUs grenser. Derfor kan en karbongrenseskatt gi grunnlag for «klimaklubber» der land – i alle fall i noen grad – samordner sin politikk. Slik kan det etableres en ordning som, i alle fall innen noen energiintensive sektorer, i praksis gir en global karbonpris.