EU kommer trolig til å innføre karbontoll. Forslag om dette vil være en del av #fitfor55-pakken som kommer om et par uker, men det vil ta sin tid før de endelige reglene er klare. I denne prosessen må norske myndigheter sørge for å ivareta interessene til den norske kraftforedlende industrien og arbeidsplassene den representerer.

På Klimastiftelsens #Klimafrokost tirsdag 22. juni ble EUs planer om karbontoll belyst fra flere kanter. Karbontoll, eller mer presist en karbongrenseskatt, er et instrument som kan brukes for å sikre like konkurranseforhold mellom EU og land der CO₂-utslipp ikke har en kostnad. Ordningen er ment å hindre såkalt karbonlekkasje, altså at produksjon flyttes fra Europa til deler av verden som ikke fører en ambisiøs klimapolitikk.

Norge er på «innsiden» av EUs grenser her, fordi Norge er en del av det felleseuropeiske kvotemarkedet (EU ETS).

Stål, aluminium, gjødsel, sement og kraft er sektorene som er pekt ut.

Spørsmålet om karbontoll er en stor sak. NUPI-forsker Indra Øverland sa på #Klimafrokosten at en karbongrenseskatt kan vise seg å bli viktigere enn både Schengen-avtalen og den felles europeiske valutaen – euroen – fordi den har potensial til å forandre politikkens rammer også utenfor EU. Konseptet kan tvinge – eller lokke – frem karbonprising som virkemiddel i land utenfor EU, fordi det er smartere å prise CO₂ internt i hjemlandet enn å måtte betale avgift ved EUs grenser. Derfor kan en karbongrenseskatt gi grunnlag for «klimaklubber» der land – i alle fall i noen grad – samordner sin politikk. Slik kan det etableres en ordning som, i alle fall innen noen energiintensive sektorer, i praksis gir en global karbonpris.

Dette vil være et stort fremskritt i internasjonal klimapolitikk. Derfor fortjener ideen tydelig støtte fra norske myndigheter.

Det er mange interesser ute og går når EU skal utvikle en slik ny ordning. Hydros Rønnaug Sægrov Mysterud og Jostein Røynesdal argumenterer for at aluminium bør ut av listen over produkter som skal omfattes av regimet. Hydro ønsker at dagens virkemidler for å hindre karbonlekkasje videreføres. Gratis utslippskvoter, og ordningen som gir kompensasjon for CO₂-påslaget i strømprisen, gir gunstige vilkår for selskapet. Begge deler kan bortfalle om karbontoll innføres. For norsk kraftkrevende industri betyr CO₂-kompensasjonen for 2020 en utbetaling på 2,52 milliarder, fordelt på 46 norske bedrifter, skriver Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

Hva bør være norske myndigheters linje? Det er all grunn til å tro at en eller annen versjon av karbontoll blir innført. Å si tvert nei til at aluminium skal med, er neppe veldig konstruktivt.

EU-kommisjonens forslag innebærer, ifølge lekkasjer, at både de direkte og indirekte utslippene skal telles med når det bestemmes hvor høy karbontoll for eksempel russisk aluminium skal ilegges. Det betyr at «fargen» på strømmen som brukes ved produksjonen, vil ha betydning. Er det kullkraft som benyttes på smelteverkene, vil avgiften være høyere enn om det er en miks mellom gasskraft og vannkraft, for eksempel. De indirekte utslippene er vanskeligere å stadfeste enn de direkte, og det kan fort bli mye byråkrati. Det vil ganske sikkert også finnes smutthull i regelverket.

En mulig løsning kan derfor være at import av aluminium, stål, gjødsel og sement pålegges samme avgift som kvoteprisen representerer, mens CO₂-kompensasjon for indirekte effekter i strømprisen videreføres inntil videre. Systemet med gratiskvoter kan da skrotes. Det gir økte inntekter for EU-landene, mens industrien får beholde ordningen med CO₂-kompensasjon – som for Norge i år altså utgjør 2,52 milliarder kroner.

Med en slik linje fra norsk side vil prinsippet om karbontoll kunne støttes, samtidig som industriens bekymringer ivaretas.

Over tid bør det også være et mål å avvikle ordningen med CO₂-kompensasjon. Den er gunstig for selskapene, men svært dyr for skattebetalerne. Årets utbetaling på 2,5 milliarder vil trolig bli høyere neste år, fordi prisen på CO₂-kvotene har økt.

Etter hvert som fornybar energi overtar mer og mer i kraftsektoren, vil CO₂-prisens betydning for strømprisen falle. Når (nesten) all strøm blir fornybar i EU i løpet av noen år, så forsvinner også begrunnelsen for ordningen.

Karbontoll er bare en av mange komponenter i EUs store #fitfor55-pakke. For norske myndigheter og norsk næringsliv gjelder det å henge med i svingene når EUs lovgivende maskineri kverner ut det ene direktivet etter det andre.

Vi i Energi og Klima lover å gjøre hva vi kan for å sette søkelys på disse politiske prosessene. Med Brussel-korrespondent på plass skal vi dekke det som skjer. Den første store begivenheten blir presentasjonen av #fitfor55-pakken. Den kommer i midten av juli.

Men den faste ukentlige #Klimavalg21-kommentaren fra min hånd tar nå sommerpause og er tilbake i august.

God sommer til alle!