Norge må komme i gang med havvind – her er en skisse til løsning

Det er snart 13 år siden den første Hywind-møllen ble tauet på plass utenfor Karmøy. Nå må Jonas Gahr Støres regjering som må sørge for at havvind kommer over i et nytt stadium. (Foto: Øyvind Hagen, Statoil/Equinor)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil legge til rette for en «storstilt satsing på havvind».
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har varslet en tilleggsmelding til Energimeldingen Tina Bru la frem før sommeren, og her må Støre-regjeringen levere et solid rammeverk som kan ta havvind fra en årelang power point-fase til realisering i stor skala.
Realiteten er at Norge har havnet langt på etterskudd i forhold til nabolandene rundt Nordsjøen. Skottland delte mandag ut havvindkonsesjoner i 17 prosjekter som til sammen kan produsere 100 TWh strøm. Det er altså omkring to-tredeler av den norske kraftproduksjonen – på toppen av at Skottland allerede har kommet langt i avkarboniseringen av sitt kraftsystem. Dansker, briter, tyskere og nederlendere har trent på havvind i 15 år – mens vi i Norge har drevet halvhjertede utredninger.
Vinterens strømkrise og alle seriøse analyser tilsier at vi trenger mye mer fornybar strøm i Norge, og at havvind vil spille en viktig rolle i dette. Så hva nøler vi med?
Spørsmålet om rammebetingelsene er komplekst, og koblingen til den politiske striden om hybridkabler gjør at hele havvind-eventyret nok en gang kan stoppe opp.
For de flytende prosjektene på Utsira Nord vil det uansett trenges en eller annen form for subsidieregime. Dette er ikke kommersielt modent målt mot norske kraftpriser. Det kan også hende at det trengs en ordning med sikring av inntektene også for de bunnfaste prosjektene i Sørlige Nordsjø. Advokat Adele Os beskriver i DN ordningen med differansekontrakter, som er mye brukt i Storbritannia. Denne ordningen gir utbyggerne sikkerhet for inntektene, slik at kapitalkostnadene ved bygging går betydelig ned.
Det bør være innlysende at havvind på norsk sokkel, hvis det skal bli stort, må inngå i en bredere nordeuropeisk sammenheng. Det må også legges opp til en utbyggingsplan som varer over tid, med nye tildelinger av areal og nye prosjekter fremover mot 2040 og kanskje enda lengre. Skal det bli mange titalls TWh ut av dette, må det også bygges ut på markedsmessige vilkår.