Nyheten: Over hele verden skrinlegges eller utsettes oljeprosjekter nå i meget stort omfang. Mens Rystad Energy ved årsskiftet ventet at investeringer for omkring $190 milliarder ville bli besluttet i år, er forventningen nå at dette tallet vil falle til $61 milliarder – gitt en oljepris på $30 fatet.

Også i Norge vil det bli betydelige reduksjoner i oljeinvesteringene.
Mange selskaper har varslet store kutt.

Nedgangen er drevet av korona-viruset, men forsterkes kraftig av Saudi- Arabias kamp for større markedsandeler.

Min analyse: Korona-krise og lave oljepriser kan bli en sterk cocktail for norsk politikk frem mot valget neste år.

Nå i vår skal regjeringen etter planen legge frem en perspektivmelding
med utsikter for Norge og norsk økonomi frem til 2030. Det kan meget vel hende
den blir utsatt, men debatten om hvor norsk økonomi bærer i lys av
korona-krisen vil vi ha hver eneste dag.

Som sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sin årstale:

«Så lenge utviklingen i retning av en mindre oljeavhengig økonomi kan skje gradvis, får næringslivet muligheter til å tilpasse seg. Kommer det brå endringer i rammebetingelser eller politikk, blir utfordringene mye større.»

Denne talen, holdt 13. februar, var 100 prosent «korona-fri».
En drøy måned senere er det nettopp ekstremt brå endringer i rammebetingelsene
vi ser.

Politikerne har akkurat nå hendene fulle med akutte utfordringer,
men må være forberedt på det doble sjokket som kraftig nedgang i oljeprisen –
oppå effekten av korona-krisen – kommer til å ha. Som i alle andre næringer er
petroleumsnæringens aktivitet nå begrenset av tiltak for å hindre smitte og
andre effekter knyttet til den direkte virusbekjempelsen. Men på toppen av
dette kommer effektene av den svært lave oljeprisen.

Effektene av et bratt oljefall må synliggjøres når politikken ut av korona-krisen skal formuleres. Det må inn en erkjennelse om at norsk økonomi ikke kan hvile seg på oljen. Oljen vil gi oss betydelige inntekter også på tyvetallet, men ikke være noen vekstmotor.

Siden det forrige oljeprisfallet har leverandørindustrien
omstilt seg mye, men forsterkettempo vil være nødvendig for å sikre både kompetanse og arbeidsplasser.

Det er i sektorer som peker mot klimariktig verdiskaping: grønn vekst, nullutslipp og langsiktig bærekraft at vi må sette inn både hoder og kapital. Dette vil det være trolig være bred enighet om, over nesten hele det politiske spekteret. Den krevende oppgaven vil være å omsette en slik erkjennelse til praktisk politikk.

Hva skjer fremover? Vi vet ikke. Vi vet ikke når korona-krisen kommer under kontroll, og vi vet ikke hva som vil være de langsiktige virkningene i energimarkedene. Bildet som avtegner seg, tyder imidlertid på at verdens største oljeprodusent, Saudi-Arabia, har tenkt å skaffe seg større markedsandeler ved å lempe ut nok olje på verdensmarkedet til at andre lands produksjon blir ulønnsom. Istedenfor å være oljemarkedets «sentralbank», vil kronprins Mohammed bin Salman styre landet – og Aramco – mer som et profittmaksimerende selskap, skriver Princeton-professor Bernard Haykel i en veldig interessant kommentar. Saudi vet at de bare har noen få tiår på seg før fornybar energi vinner uansett. Det gjelder å få opp oljen så fort som mulig, mens den har en verdi.

I tråd med oljenæringens sykluser vil en lang periode med svært lave priser i teorien medføre en rekyl der oljeprisen skyter brått i været til oljeland og oljeselskapers gunst. Den rasjonelle responsen i oljeimporterende land vil være å frigjøre seg fra oljen så raskt som mulig – for å unngå usikkerheten som avhengigheten av oljen representerer.

En raskest mulig avvenning vil naturligvis også være det som
gir raskest reduksjon i klimagassutslippene.

For det vet vi. Klimakrisen vil ikke være borte når
korona-krisen er løst.