Nyheten: Landsmøtene i Høyres regjeringspartnere Venstre og KrF har begge vedtatt innstramminger i oljepolitikken. Venstre vil ikke dele ut noen nye oljelisenser, heller ikke i den såkalte TFO-ordningen. KrF vil ha slutt på leting i nye områder.

Min analyse: Langtidsvarslet er rimelig klart. Det går ikke veldig fort, men det er likevel ikke tvil om retningen. Det meste tyder på at den norske oljepolitikken over tid kommer til å bli strammet inn. Også i Høyre og Arbeiderpartiet er tonen annerledes nå enn for fire år siden, selv om det ikke har materialisert seg i konkret politikk.

Det store spørsmålet er formulert svært godt av tidligere finansminister og nåværende Cicero-direktør Kristin Halvorsen, som sammen med tidligere Høyre-statsråd Vidar Helgesen ledet Klimaomstillingsutvalget. Det ble satt ned av Civita, WWF og Norsk klimastiftelse, og kom med sin innstilling i september i fjor.

«Hvordan runder vi av oljealderen med stil?»

Tar vi Paris-avtalen på alvor, så er det ikke tvil om at olje og gass er en solnedgangsindustri. Netto null i 2050 vil medføre vesentlig lavere etterspørsel etter fossil energi, noe som i sin tur reduserer verdiene på fossile energiressurser. Markedet vil endres.

Dette klimarisiko-perspektivet gjør det naturlig å stille spørsmål ved om hvor lenge det er klokt å «kjøre på» som før – eller om det er på tide å finne en annen kurs. Dissensen i Høyres programkomité er i så måte. Tidligere Unge Høyre-leder Sandra Bruflot og hennes meningsfeller vil «gå gjennom og evaluere skatte- og avgiftssystemet for petroleumsnæringen for å skjerme staten for økt risiko», men de går ikke så langt som KrF med tanke på å stramme inn nye tildelinger.