Politisk «strømsjokk» til vinteren?

I nyhetene: Strømprisene er svært høye nå – og de kan bli enda høyere til høsten og vinteren.

"Strømsjokk" og opprør: Det kan bli sterke politiske protester utover høsten og vinteren hvis strømprisene holder seg på et høyt nivå. Fra politikkens ytterkanter til høyre og venstre vil klimapolitikken og Norges samarbeid med EU få skylden.

I kommentarfeltene på sosiale medier florerer det med anklager om svik og løgn fra en «globalistelite» av politikere og direktører. De som vil kikke på dette i destillert form, kan for eksempel besøke Demokratenes hjemmeside.

Det er fare for at dette konspirasjonssnakket får bredere fotfeste om ikke de politiske partiene og seriøse organisasjoner tar til motmæle verbalt – og gjennom politiske tiltak som faktisk bidrar til å dempe grunnlaget for protestene.

Det er helt nødvendig å ha blikk mot klimapolitikkens fordelingseffekter.

For politikerne i partier som vil danne regjering gjelder det å være føre var...

En bred meny av tiltak: Politikerne må nå forberede seg på å gjøre grep for å motvirke fremtidige «strømsjokk».

Derfor er strømprisene så høye nå: Det har vært lite nedbør, og det er lite vann i magasinene. I tillegg er prisene på kull, gass og CO₂ høye. Det er kombinasjonen av nedbørsmengde og råvarepriser som avgjør kraftprisene. Sånn har det vært i over 30 år.

Med økende CO₂-priser i Europa bidrar klimapolitikken til at strømmen blir dyrere. Det er slett ikke intuitivt at høye CO₂-priser i Europa skulle gjøre den rene norske vannkraften dyrere – og dermed øke strømregningen for folk flest. Men slik virker prisdannelsen i kraftmarkedet.

Bare isolerte øyer vil være upåvirket av hva som foregår i nabolandene. Til gjengjeld må en isolert øy ha mye større kapasitet i systemet enn man trenger når fordelene ved handel blir utnyttet, og det er langt fra gratis.

For et år siden var strømprisene svært lave, som noen (få) kanskje husker. Med økende innslag av fornybar energi i kraftsystemene vil prisene variere mer. Mer sol- og vindkraft driver kraftprisene nedover, fordi mer av strømmen da produseres uten marginalkostnad.

Norge er koblet til EU: Den politiske og fysiske koblingen til våre naboland er en realitet og har vært det i mange år. Energisystemene i landene rundt oss bindes stadig tettere sammen.

De nye kablene til Tyskland og Storbritannia påvirker den norske strømprisen, og gjør at kraftprisene blir litt høyere enn de ellers ville vært. At Norge er med i Acer har derimot ingenting å si for størrelsen på strømregningen vi betaler.

Ytterligere kabler – North Connect – er ikke på dagsorden nå, men planene kan bli hentet frem igjen om noen år.

CO₂-prising omfordeler verdier: Høye CO₂-priser gir økte inntekter til kraftselskapene og staten på forbrukernes bekostning. Dette er erkjent når det gjelder industrien, som får CO₂-kompensasjon, men det gjør ikke folk flest. Høye CO₂-priser er fornuftig og bra, og fremmer fornybar energi foran den fossile, men skaper altså også fordelingsvirkninger som politikken må håndtere.

Kraftproduksjonen må økes: Strømprisene henger selvsagt sterkt sammen med de store bevegelsene når det gjelder tilbud og etterspørsel. Det ligger an til å komme mye nytt strømforbruk i Norge de neste årene, for eksempel gjennom ny grønn industri og elektrifisering av oljeplattformer. Hvis dette ikke følges av økt tilbud relativt raskt, vil prisene gå opp. Det vil være behov for mye ny kraftproduksjon, men den enkleste varianten – vindkraft på land – er så politisk «giftig» at det er uaktuelt de nærmeste årene. Derfor er det også politisk klokt å «ta ut» potensialet for energieffektivisering i husholdninger og næringsliv. Slik kan det over tid bygges forståelse for at det trengs mer kraft.

Hva skjer fremover? Følg med på kraftprisene. Det kan fort bli politisk sprengstoff.