For et år siden var strømprisene svært lave, som noen (få) kanskje husker. Med økende innslag av fornybar energi i kraftsystemene vil prisene variere mer. Mer sol- og vindkraft driver kraftprisene nedover, fordi mer av strømmen da produseres uten marginalkostnad.

Norge er koblet til EU: Den politiske og fysiske koblingen til våre naboland er en realitet og har vært det i mange år. Energisystemene i landene rundt oss bindes stadig tettere sammen.

De nye kablene til Tyskland og Storbritannia påvirker den norske strømprisen, og gjør at kraftprisene blir litt høyere enn de ellers ville vært. At Norge er med i Acer har derimot ingenting å si for størrelsen på strømregningen vi betaler.

Ytterligere kabler – North Connect – er ikke på dagsorden nå, men planene kan bli hentet frem igjen om noen år.

CO₂-prising omfordeler verdier: Høye CO₂-priser gir økte inntekter til kraftselskapene og staten på forbrukernes bekostning. Dette er erkjent når det gjelder industrien, som får CO₂-kompensasjon, men det gjør ikke folk flest. Høye CO₂-priser er fornuftig og bra, og fremmer fornybar energi foran den fossile, men skaper altså også fordelingsvirkninger som politikken må håndtere.

Kraftproduksjonen må økes: Strømprisene henger selvsagt sterkt sammen med de store bevegelsene når det gjelder tilbud og etterspørsel. Det ligger an til å komme mye nytt strømforbruk i Norge de neste årene, for eksempel gjennom ny grønn industri og elektrifisering av oljeplattformer. Hvis dette ikke følges av økt tilbud relativt raskt, vil prisene gå opp. Det vil være behov for mye ny kraftproduksjon, men den enkleste varianten – vindkraft på land – er så politisk «giftig» at det er uaktuelt de nærmeste årene. Derfor er det også politisk klokt å «ta ut» potensialet for energieffektivisering i husholdninger og næringsliv. Slik kan det over tid bygges forståelse for at det trengs mer kraft.

Hva skjer fremover? Følg med på kraftprisene. Det kan fort bli politisk sprengstoff.