Senterpartiet og klimameldingen: Hvilken linje velger Slagsvold Vedum?

Hvilken linje velger Senterpartiet i sentrale klimaspørsmål? Sp-ledelsen på landsstyremøte i oktober 2019: F.v. 2. nestleder Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, 1. nestleder Ola Borten Moe og partileder Trygve Slagsvold Vedum. (Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet).
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Nyheten: Det blir ingen kjøttavgift eller andre drakoniske grep for å redusere forbruket av rødt kjøtt. «Tiltaket ville gjort tusenvis av bønder overflødige – regjeringen dropper kjøttkutt som klimatiltak», er tittelen i Nationen.
Min analyse: Sp ligger skyhøyt på meningsmålingene og vil etter alt å dømme få betydelig økt innflytelse etter høstens valg. Derfor er det viktig hvordan partiet plasserer seg i klimapolitikken.
Reaksjonene fra partiets talspersoner i dagene siden klimameldingen kom, tyder på at man er litt i villrede. Med innføring av kjøttavgift og sterk vekt på endret kosthold som klimatiltak, ville klimaballen ligget klar på straffemerket for Trygve Slagsvold Vedum. Sp har kjørt en kraftig kampanje mot klimakur-utredningens kjøttkapittel. Budskapet i sosiale medier og lokalaviser har vært at klimapolitikken vil legge distriktslandbruket øde. Men her har tydeligvis Erna Solberg, assistert av KrFs statsråder, bestemt seg for å frata Sp en kampsak med betydelig symbolkraft. Kuttene i landbrukssektoren skal skje i samarbeid med næringsorganisasjonene og endringer i kostholdet «dultes» forsiktig frem.
To av Sps talspersoner, nestleder Ola Borten Moe og parlamentarisk leder Marit Arnstad, har markert motstand mot enkeltelementer i klimameldingen. Arnstad protesterer mot at kommunene skal bli påtvunget krav om å kjøpe elbiler, mens Borten Moe er bekymret for at høye CO₂-kostnader vil drive oljeinvesteringer vekk fra norsk sokkel og sende dem i retning av «Venezuela, Russland og Saudi-Arabia». Arnstads kritikk er et eksempel på at det kan oppstå utfordringer i overgangen til nullutslipp i transportsektoren, men at de ofte vil være overkommelige å håndtere. Det finnes stikk-kontakter ved alle norske rådhus, og om det skulle være behov for noen få dieselbiler hist og pist, ja så får vi leve med det noen år til – gjennom godt begrunnede unntaksregler.