Nyheten: Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum vet ikke om partiet vil støtte målet om at Norge kutter klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030.

Min analyse: Debatten mellom MDG-leder Une Bastholm og Trygve Slagsvold Vedum i NRK fredag morgen var svært avslørende for Sp-lederen. Det han så for seg at skulle være et angrep mot MDGs oljepolitikk, endte som en forestilling der Senterpartiets (manglende) klimapolitikk ble avkledd.

For å bruke NHO-sjargongen er dette det motsatte av «stabile og forutsigbare rammebetingelser».

Vedum snakket i Politisk kvarter om behovet for stabilitet og priser det norske politiske systemets evne til å finne brede og samlende løsninger, men på klimapolitikkens område ser han altså ut til å ville stille Sp utenfor nettopp de brede kompromissene regjeringspartiene ønsker og som Arbeiderpartiet slutter seg til.

Det er også tydelig at klimapolitikken ikke har stått øverst på menyen når Senterpartiets ledelse har hatt internseminarer. Slagsvold Vedums opptreden vitner om en partileder som har satt seg dårlig inn i sakene. Det ser ut til at Vedum i første rekke betrakter klimapolitikken som et redskap for å vinne velgere som er misfornøyde med dieselprisen og ser med mistro på el-syklende eliter, ikke som et politikkområde der det må utvikles konkrete mål og virkemidler som trekker samfunnet mot netto nullutslipp.

Det er en gruppe velgere som flyter mellom Frp og Sp og som kanskje kan la seg overbevise av Vedums linje, men den treffer trolig dårligere blant sjiktet av lokalpolitikere og tillitsvalgte som – hver på sin post – arbeider aktivt og konstruktivt med å kutte klimagassutslipp og omstille Norge i grønn retning.

I fylker og kommuner, bedrifter og organisasjoner, er det arbeidet målrettet gjennom mange år for å utvikle klimastrategier. Mange av Senterpartiets lokalpolitikere har selvsagt tatt del i dette, og bygget opp stor kompetanse og engasjement. Det blir spennende å se hvordan de reagerer på partilederens tomprat. I disse kretsene finnes det helt sikkert gode og praktiske forslag til hvordan uheldige fordelingsvirkninger av klimapolitikken kan møtes – uten at målet om store utslippskutt og effektiv virkemiddelbruk legges til side.