Statsbudsjettet: Oljealderen går mot slutten

Finansminister Jan Tore Sanners forgjengere opplevde helt andre inntekter fra oljesektoren enn det som er tilfellet i 2020 og 2021. (Foto: Marte Garmann)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Budsjettet tegner et bilde av et oljeland med store omstillingsbehov. Den virkelige testen for både regjeringspartier og opposisjonen er om de klarer å forme en politikk som gir vekst og jobber i andre sektorer enn oljen. Fossil energi er i strukturell nedgang – og dette vil forsterkes etter hvert som klimapolitikken biter hardere.
At Norges oljealder er på hell kunne med fordel vært kommunisert mye tydeligere både fra Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og andre ansvarlige politikere.
De makroøkonomiske indikatorene for petroleumssektoren gir interessant informasjon.

Tallene tegner et bilde av at vi har lagt bak oss en tyveårsperiode der oljen og oljeinntektene var ekstremt viktige for norsk økonomi. Fremover blir det annerledes, selv om vi kan trekke på avkastningen fra Oljefondet når budsjettene skal gjøres opp. Inntektene fra Oljefondet – altså avkastningen fra de finansielle investeringene – er nå mye større enn statens løpende oljeinntekter.
Statens netto kontantstrøm summerer skattene og avgiftene oljesektoren betaler, inntektene fra SDØE samt utbyttet fra Equinor. Inntektene varierer mye med olje- og gassprisene. Øker oljeprisen med 10 kroner, øker statens inntekter med snaue fem milliarder kroner i året. Faller prisene, går statens inntekter tilsvarende ned. Det siste året har særlig gassprisene i Europa gått mye ned. Regjeringen forventer at gassprisen blir betydelig høyere i 2021 enn tilfellet har vært i år – med videre prisøkninger utover på tyvetallet. Mindre korona-restriksjoner vil virke inn på kort sikt, mens et strammere gassmarked vil slå inn etter hvert, mener regjeringen.
Skattepakken Stortinget vedtok før ferien vises godt i Nasjonalbudsjettet. Skatteendringene gjør at staten i år og neste år får vesentlig lavere inntekter fra oljen enn det som har vært «normalen» de siste 20 årene. «Statens inntekter fra skatter og avgifter i petroleumssektoren var negative i 2020. Det skyldes de midlertidige endringene i petroleumsskatten», står det i budsjettet. Tallet er beregnet til 39,1 milliarder kroner.
