Markedet løser ikke alt

De høye strømprisene gjør selvsagt at energieffektiviseringstiltak blir mer lønnsomme enn de har pleid å være. Dette er et argument for at mye effektivisering nå skjer av seg selv, uten støtte og subsidier. Markedet ordner mye. Men markedet tar ikke fordelingshensyn. Derfor trengs det politikk.

Vi vet fra SSBs undersøkelser i høst at det er gruppene med lavest inntekt som relativt sett har opplevd størst inndragning av kjøpekraft på grunn av de høye strømprisene.

Å få opp standarden i de minst energieffektive boligene ville medført at folk med lave inntekter fikk sine energikostnader betydelig redusert. Et typisk eksempel vil være kommunale omsorgsboliger. En energioppgradering av slike bygninger fra sytti- og åttitallet gir beboerne vesentlig lavere strømregning.

Det skjer mye energieffektivisering i kommunal regi rundt om i landet, men det er ingen tvil om at en sterkere og bredere satsing ville kunne gitt mer fart i sakene.

Finansiering er viktig

Med dårligere tider og høyere renter vil det være vanskeligere for mange å finansiere enøk-tiltak og oppgraderinger med ordinær sikkerhet i boligen sin, særlig utenfor storbyområdene. I byene vil ofte borettslag og sameier lettere kunne få gjort vedtak om oppgraderinger hvis det ligger en liten statlig eller kommunal gulrot og venter. Fellestrekket ved slike tiltak er at investeringer nå sparer energi over tid. Dette gjør at terskelen kan være høy for mange. Gode finansieringsordninger er derfor viktig.

Energieffektivisering (og solenergi) er de eneste tiltakene som raskt kan endre energibalansen, slik at det blir bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Fjernvarme og andre tiltak (energibrønner, for eksempel) som tar ned behovet for strøm til varme, virker på samme måten. Disse tiltakene betyr derfor en fordel for hele systemet. Om naboen gjør gode tiltak, så tjener også du – fordi strømprisen går litt ned for hver kWh mindre som etterspørres. Særlig merkbart vil dette være på vinterstid når presset på systemet er størst.

Det er nesten litt rart at regjeringen ikke griper dette politikkområdet med begge hender og gjør det til «sin» sak. Mer enøk er nyttig for energisystemet, det har gode fordelingseffekter, det involverer folk over hele landet, og gir derfor også mulighet for positivt «spin» hele veien fra nord til sør.

• Les svar fra statssekretær Ragnhild S. Syrstad: Regjeringen tar sjansen på enøk

Enova er statens fremste instrument for å støtte klima- og energitiltak. Enova gjør det politikerne ber om. Det ligger derfor fortsatt en mulighet her som klima- og miljøminister Espen Barth Eide kan gripe. Han kan instruere Enova til å sette av vesentlig mer penger til energieffektivisering. Sammen med andre tiltak i en stor kampanje kunne dette kanskje gi Støre-regjeringen et etterlengtet løft – samtidig som det skjer noe varig, viktig og riktig «på bakken».