Ordførerne i landets Ap- og Sp-styrte kommuner kan bistå sine partier – og oss alle – ved å snu agendaen i energidebatten. Det lokalpolitiske Norge bør vende blikket mot seg selv og se på sine egne muligheter til å gjøre noe som hjelper «på ordentlig» mot strømkrisen.

Hva kan landets lokalpolitikere gjøre for å få til mer energieffektivisering, mer solenergi, mer vannkraft og mer vindkraft?

Å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel er det eneste som over tid kan gi lavere strømpriser og nok kraft til en grønn reindustrialisering av Norge. Behovet for mer kraft er selvsagt særlig påtakelig i de sørlige delene av landet, men også i nord bør planene være klare. Det kommer ikke til å gå så mange årene før kraftoverskuddet kan være spist opp også nord for Dovre.

Politisk er det ingen tvil om at Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum vil være tjent med en annen agenda enn den som nå dominerer ordskiftet.

Bedømt etter det første døgnets reaksjoner på regjeringens oppdaterte innsats mot strømkrisen kan man slå fast følgende:

• Kraftopposisjonen på ytre venstre er ikke fornøyd og vil fortsatt drive en kamp som i realiteten handler om Norges deltakelse i europeisk energisamarbeid og EØS-avtalen.
• Både internt i Arbeiderpartiet og (særlig i) Senterpartiet er det krefter som trekker i den samme retningen, for eksempel uttrykt gjennom den alternative energikommisjonen.
• På den andre siden av det politiske landskapet vil Fremskrittspartiet fortsette med grove overbud.
• Folk flest kommer (fortsatt) til å være forbannet når strømregningene, tross de omfattende støtteordningene, vil vise seg å bli mye høyere enn normalt utover høsten.
• Den politiske debatten de nærmeste ukene kommer til å handle om detaljene i en støtteordning for næringslivet og hvordan systemet som skal sikre en slags eksportkontroll ved lave nivåer i vannmagasinene, skal utformes i praksis. Dette er ved siden av økt strømstøtte til husholdningene det «nye» i regjeringens oppdaterte innsats mot strømkrisen.

Strømkrisen og energipolitikken kan komme til å rive Ap/Sp-regjeringen i fillebiter hvis Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum ikke klarer å komme på offensiven ved selv å definere agendaen for debatten. Den underliggende konflikten mellom Ap og Sp handler om hvordan Norge skal forholde seg til EUs klima- og energipolitiske samarbeid. Dette kan – hvis ting blir stilt på spissen – gjøres til en sak Sp kan bruke til å gå ut av regjeringen.

Det er verdt å merke seg at Sp avviser norsk tilslutning til EUs fjerde energimarkedspakke som et punkt i partiets liste over tiltak i energipolitikken. Denne pakken ligger og gjærer i Olje- og energidepartementet. Sammen med andre spørsmål knyttet til #RepowerEU og #Fitfor55 kan dette bli «for mye» for regjeringssamarbeidet.

• Les også: EU «overhaler» klimapolitikken: Her er oversikten over de viktigste sakene som skal avgjøres til høsten

Men Ap og Sp kan også finne veier som gjør at samarbeidet holder lenge – hvis det er ønske om det fra begge parter og kompromissviljen er til stede.

I energipolitikken vil et krafttak for mer fornybar energi og forsterket politikk for energieffektivisering være et område hvor Ap og Sp kan finne godt ut av det med hverandre. Det er nødvendig å forsterke innsatsen. Det trengs mye mer fornybar energi i Norge. I det helt korte bildet er det solceller på tak og mer enøk som kan hjelpe. Ser vi litt lengre frem, kan både mer vannkraft, større solkraftverk og vindkraft på land være med på å styrke balansen.

Det er på sin plass at olje- og energiminister Terje Aasland peker på energiens dilemma: Alle vil ha billig strøm, men ingen vil ha utbyggingene som kreves. Landets ordførere er en naturlig adressat: Har de flekker i sin kommune som kan egne seg for noen vindmøller eller litt større solkraftanlegg? Kan de gjøre mer på enøk og legge solceller på flere av kommunens egne tak?

En slik agenda kan også være med på å sette press på Rødt, SV og MDG – partier som i litt varierende grad er mot nesten all ny kraftproduksjon. Den folkelige motstanden mot vindkraft er stor, men det bør være mulig å finne områder som kan egne seg for noen vindmøller, uten at norsk naturs indrefilét blir ødelagt.

Energikrisen i Europa kommer til å vare lenge. Prisene kommer trolig til å være høye i mange år. Derfor endres også kalkylene når det gjelder bygging av ny fornybar energi. Mer lokal energiproduksjon, helst med lokalt eierskap, er en avgjørende komponent i et grønt skifte. I tillegg bidrar det til å presse kraftprisene ned og gi bedret forsyningssikkerhet. Det er derfor et tiltak som tjener oss alle.