I nyhetene: Jonas Gahr Støres nye regjering er utnevnt. Et trekløver fra Ap får de viktigste rollene i klima- og næringspolitikken.

Min analyse: Det er jobben med å lede Norge gjennom den store grønne omstillingen Støre-regjeringen kommer til å bli vurdert på når denne fireårs-perioden er omme.

Klimagassutslippene skal kuttes med 55 prosent til 2030. Det blir heftig. Samtidig må det utvikles nye grønne jobber i stort omfang, og omstillingen må skje uten at det blir gule vester fra Hamresanden til Hammerfest.

Oljepolitikken skal tilsynelatende ligge fast. Det betyr daglig bråk med miljøopposisjonen i Stortinget.

To ganske akutte kriser havner umiddelbart på olje- og energiminister Marte Mjøs Persens bord: Hun må være beredt til resolutt politisk handling når det gjelder strømprisene, og hun må håndtere en høyesterettsdom mot vindkraften på Fosen som ingen helt ser ut til å ane rekkevidden av.

Strømprisene er ekstraordinært høye og uten bøtter med regn de nærmeste ukene, kombinert med kraftig fall i gassprisene i Europa, vil vinteren bli svært kostbar for mange. Økt bostøtte og liknende tiltak kan bistå lavinntektsgrupper, men det kan også bli nødvendig å dele ut noen sjekker flatt som skattelette til både husholdninger og næringsliv. Prisene vi nå ser er langt utenfor det vi kan regne som ordinære svingninger.

Det som virker mot høye strømpriser på lengre sikt, er mer fornybar energi og mer effektiv bruk av strømmen vi har. Det er overraskende at regjeringen ikke legger mer vekt på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i Hurdal-plattformen. Det kan komme etter hvert, men løser likevel ikke utfordringene på lengre sikt: Vi må ha mer fornybar energi og flere kraftlinjer i Norge, dersom den grønne reindustrialiseringen ikke skal stoppe opp.