I nyhetene: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har lagt frem sitt første statsbudsjett.

Min analyse: Trygve Slagsvold Vedum vil bruke nær to milliarder kroner på å kutte el-avgiften og 750 millioner på å holde bensin- og dieselprisene litt lavere enn med Solberg-regjeringens forslag.

For SV vil det være spørsmål om hvordan man kan styrke både klima- og fordelingsprofilen i budsjettet. Norge kommer ikke i mål med klimakuttene som er lovet til 2030, uten at det oppnås betydelige utslippskutt hvert år.

Til VG sier Kari Elisabeth Kaski at budsjettforslaget fra Vedum og Støre svekker klimapolitikken målt mot Solberg-regjeringens forslag og at det ikke er noe SV kan godta.

Kuttet i elavgiften er det største grepet innen klima- og energidelen på statsbudsjettet. Det koster staten nesten to milliarder å gjøre kuttet som er foreslått. Man kan tenke seg mer målrettet bruk av disse pengene, samtidig som arbeidet med en mer omfattende reform blir iverksatt.

Strømprisene kommer trolig til å svinge mye fremover, og de varierer også mye mellom ulike deler av landet. Avgiftssystemet bør bidra til å dempe ustabiliteten, men enda viktigere er trolig et krafttak for energieffektivisering.

Budsjettforslaget er uten signaler om mer penger til energieffektivisering i husholdningene. Enova tilføres mer penger, men ikke til folk flest. Enova har heller ikke klart å bruke opp bevilgningene til energieffektivisering for inneværende år fordi regelverket er for stramt.

En skikkelig innsats for energieffektivisering vil gjøre det lettere for folk å hanskes med svingningene i kraftmarkedet, neste gang det kommer en krise.

Når det gjelder elavgiften ville en sjekk til alle bosatt i de delene av landet hvor strømprisen er høy, gitt bedre fordelingseffekt enn det generelle avgiftskuttet som nå foretas. Men CO₂-prisen i Europa påvirker de norske strømprisene betydelig og derfor kan man også velge å se el-avgiften som en form for dobbeltbeskatning. Derfor er det også argumenter for å sette den ned slik regjeringen foreslår.

Økt CO₂-avgift på bensin og diesel er en nødvendig forutsetning for å ta ned utslippene i tråd med 2030-målene. Men da må avgiftsøkningen komme til uttrykk i form av høyere pumpepris. Når veibruksavgiften i betydelig grad reduseres, så forsvinner effekten av økt CO₂-avgift. Det er noen småjusteringer når det gjelder avgift på biodiesel, men ikke i det omfanget man kunne fryktet.

Ap/SV-regjeringen dropper forslaget om å innføre moms på dyre elbiler, men det er «lurt inn» en skatteskjerpelse for firmabiler som går på el. Dette utgjør et proveny på så mye som 430 millioner kroner og slår inn i en del av bilmarkedet der elbilandelen fortsatt er lav. Men folk som kjøper ny bil med egne penger i overveiende grad kjøper elbil, er markedsandelen i firmabilsalget mye lavere. Med skatteendringen som foreslås, svekkes incentivet til å kjøpe elbil som firmabil.

Summen av disse to tiltakene – altså lav økning i CO₂-avgiften på bensin og diesel og dyrere el-firmabiler – vil gi lavere klimagassreduksjon enn Solberg-regjeringens opplegg.

Etter en måned i regjeringskontorene er det kanskje ikke å vente at Ap/Sp-regjeringen har hatt tid til å komme opp med så mye nytt når det gjelder næringsdelen av klimapolitikken. At Norcems karbonfangstanlegg sprekker med nesten en milliard, er et varsel om at det kommer til å koste å gjennomføre alle de store industriprosjektene som er på gang. Det vil være nærliggende å se etter en eller annen form for økt skatt på oljesektoren – for eksempel en omstillingsavgift – for å finansiere disse store satsingene. Men å få det til, er ikke gjort i en håndvending.

Hva skjer fremover? Nå skal SV og regjeringspartiene forhandle i Stortinget om statsbudsjettet for 2022.