I nyhetene: Næringsminister Jan Chr. Vestre har presentert årets utgave av Statens eierrapport.

(I den opprinnelige utgaven av denne saken fremgikk det, i tråd med informasjon gitt av Næringsdepartementet, at Nye Veier ikke fører klimaregnskap. Etter at saken ble publisert opplyser Nye Veier at selskapet fører klimaregnskap, men at tallene "ved en feiltagelse dessverre ikke ble oversendt på riktig måte.)

I korte trekk: Rapporten viser at 30 av de 71 selskapene der staten har eierskap ikke leverer klimaregnskap for egen virksomhet. Den viser også at de samlede utslippene fra virksomheten til den norske statens selskaper er omkring 500 millioner tonn CO₂, altså omkring ti ganger utslippene fra norsk territorium. Tallet blir så høyt fordi det omfatter utslippene i hele verdikjeden selskapene representerer – for olje og gass betyr det utslippene når produktene brennes. Oljeeksporten er derfor hovedårsaken til det skyhøye tallet, men også gjødselselskapet Yara og aluminiumsprodusenten Hydro setter store avtrykk i sine verdikjeder.

Min analyse: Tallene i rapporten synliggjør den norske (forretnings)modellen. Vi lever av å selge olje og gass – og staten er den største eieren. Når de såkalte scope 3-utslippene i klimaregnskapet telles med, så blir tallene store. Equinor alene hadde 249 millioner tonn CO₂-utslipp i denne kategorien i 2021, altså halvparten av verdikjede-utslippene i norske statseide virksomheter.

Men Equinor har, i motsetning til mange andre selskaper i Vestres portefølje, meget god oversikt over egne utslipp.

Det er oppsiktsvekkende at så mange som 30 av de statlige selskapene fortsatt ikke har begynt å telle egne klimagassutslipp. Å skaffe seg oversikt over egen virksomhets klimaavtrykk er første trinn i alt klimaarbeid. Det er ikke veldig vanskelig. Det finnes gode metoder både for små og store virksomheter. Å ha oversikt over egne utslipp er naturligvis avgjørende for å kunne sette mål om kutt, for eksempel i bruken av flyreiser og biler. Som oftest vil virksomheter som setter i gang med slikt systematisk klimaarbeid, oppleve at både utslipp og kroner kan spares, i alle fall så lenge det er en del enkle tiltak som kan gjennomføres. Det blir vanskeligere når de enkle tiltakene er gjennomført.

Selskapene i det som Eierskapsmeldingen definerer i kategori 1 og 2, altså selskaper som driver kommersiell virksomhet, fører alle klimaregnskap og har gjort det i mange år. Dette er selskaper som DNB, Statkraft, Equinor, Kommunalbanken og Kongsberg – virksomheter som er avhengige av å møte markedets krav til rapportering og vise at de har alt på stell.

Det er i kategori 3, selskaper med «mål om mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål», at det skorter. 30 av de 43 selskapene i denne kategorien leverer ikke klimagassregnskap. Blant virksomhetene som har oversikt over egne utslipp er NRK, Norsk Tipping, Vinmonopolet, Avinor, Gassco, Statnett og Petoro. Derimot kan ikke Innovasjon Norge, SIVA, Norske tog, Nationaltheatret, Andøya Space, Norfund og en hel rekke andre selskaper fortelle omverdenen hvor mye de slipper ut. Dette er simpelthen ikke godt nok.

Hvis noe er sikkert, er det at Norge aldri vil nå sine klimamål dersom statens egne selskaper og virksomheter ikke holder orden på egne utslipp og bidrar til at de går ned. Jan Chr. Vestres forgjengere i statsrådsstolen bærer ansvar for at det ikke er stilt klare krav om avleggelse av klimaregnskap tidligere. Det er bra at Vestre sa på eierskapskonferansen at han forventer at alle får orden på rapporteringen innen neste års eierrapport legges frem.

Hva skjer fremover? Styrene i alle statlige selskaper må nå få klimarapporteringen på stell. Det bør opp på neste styremøte i alle de 30 selskapene som ikke har oversikt over egne utslipp. Det holder rett og slett ikke i 2022 å tro at dette er noe man ikke trenger å ta så nøye.