I nyhetene: En beregning utført for Norwea viser at vindkraften betyr at strømprisene er lavere enn de ellers ville vært.

Min analyse: Striden om energipolitikken har ikke blitt mindre intens de siste dagene. Demonstrasjoner og Facebook-protester samler mange. Inntrykket som søkes skapt for eksempel fra Rødt, er at kablene som kobler Norge til kontinentet og Storbritannia bærer hovedansvaret for de høye strømprisene – og at Norge kan «ta tilbake kontrollen» ved å si opp avtaler med naboland og vende ryggen til en markedsmodell som i all hovedsak har tjent oss godt i 30 år.

Og ja, kablene har uten tvil bidratt til at prisene nå i vinter er høyere enn de ellers ville vært. Hvor mye, vet vi ikke. Men det går an å gi et godt og etterprøvbart estimat ved å bruke samme metode som Thema har gjort i beregningene om effekten av vindkraften.

Transparens og sannferdig kommunikasjon er eneste botemiddel mot alt spinnet som nå preger energidebatten.

I analysen på oppdrag for Norwea viser Thema hvordan strømprisene ville vært i Norge de siste årene uten vindkraft. Modellen forteller at strømprisene i 2021 ville vært 18 øre/kWh høyere i Nord-Norge og Midt-Norge og 8 øre/kWh høyere i Sør-Norge hvis vi ikke hadde hatt vindkraften. Særlig i de nordlige delene av landet er altså vindkraften med på å senke energikostnadene både for husholdninger og næringsliv.

Det er selvsagt usikkerhet om nøyaktigheten ved slike tall, men kraftmarkedsmodellene gir god innsikt. Også fremover vil vindkraften være med på å dempe strømprisene betydelig.

Det samme modellverktøyet kan brukes til å fortelle hvordan kablene virker inn, og det kan vise hvordan gass- og CO₂-priser virker inn på den norske strømprisen.

Slike analyser bør gjøres nå, for å kaste lys på den spesielle situasjonen denne vinteren. Men det bør også gjøres løpende, av myndighetsorganer som NVE og/eller Statnett, for å fortelle og forklare oss alle hvordan ting henger sammen.

Kompleksiteten i kraftmarkedene er stor, men folk fortjener innsikt. Det er store verdier i bevegelse, og fordelingen av kostnader og inntekter er en nøkkel. Krafthandelen skaper verdier, men påvirker også fordelingen mellom ulike grupper og interesser. Jo mer vi vet om pengestrømmene, jo mindre vanskelig er det å utforme virkemidler som fungerer i tråd med hensikten og ivaretar et lass av ulike hensyn.

Det er nå bygd ut så mye vindkraft at det vil dekke omkring 10 prosent av det norske kraftforbruket. Mye vindkraft gjør vannkraften mindre verdt. At vindkraft demper kraftprisene, var en av årsakene til at vannkraftnæringen var skeptisk til ordningen med grønne sertifikater. Det er dette subsidiesystemet som har gitt vindkraftutbyggingen i Norge. Industrien likte ordningen, fordi den ga ny kraftutbygging som senker kraftprisene. Regningen for subsidiene ble sendt til forbrukerne, men heldigvis har kostnadene ved vindkraft falt så mye at forbrukerne nå betaler bare marginalt til utbyggerne.

Vindkraftutbyggingen illustrerer at omlegging av energisystemet har store fordelingsvirkninger. Nå er så godt som alle enige om at vindkraftutbyggingen har lagt for liten vekt på naturverdier, men uten mer ny vindkraft på land kommer det til å bli dyrere og mer krevende å sikre nok elektrisitet til alle gode formål – samtidig som kraftprisene holdes lave.

For energikommisjonen regjeringen snart setter ned, må det være en ambisjon å finne et grunnlag som kan lirke i gang utbygging av mer vindkraft på land. Det må gjøres annerledes enn sist. Kanskje er litt mindre og lavere vindmøller, satt opp i terreng der naturinngrepene allerede er gjort, en vei å gå. Det vil gi dårligere lønnsomhet enn store vindmøller der det blåser mest, men muligens større folkelig aksept. Også slike vindkraftanlegg vil bidra til at kraftprisene blir litt lavere enn de ellers ville vært.

Hva skjer fremover? Vi venter på at regjeringen skal sette ned den lenge varslede energikommisjonen som skal vurdere både tilbuds- og etterspørselssiden i energimarkedene.