Vis oss vind- og solkraftprosjekter med lave eller ingen naturinngrep!
Denne kommentaren er en oppfordring til landets utbyggere av sol- og vindkraft: Kom opp med prosjekter nå der inngrepene er minimale og som tar vare på natur.
NRK fortsetter sin dokumentasjon av naturtap landet over. Nå kan vi enkelt se hva som er de største inngrepene i hver enkelt region. Noen steder er det hyttefelt eller boligbygging, veibygging er en versting, industri- og lagertomter likeså. Men også vindkraften tar natur, kanskje særlig knyttet til veibyggingen som er nødvendig for å få satt opp og vedlikeholde turbinene.
#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk
I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes og medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.
Det er summen av alt dette som ikke lenger går. Professor Vigdis Vandvik mener det er nødvendig med et bredt politisk forlik for å endre kursen.
Nøkkelen er at «naturhensyn ikke lenger kan behandles separat. Det må innlemmes i all relevant politikk og forvaltning. Rammen om all politikk, altså», skriver Vandvik på Energi og Klima.
Samtidig som NRKs dokumentasjon og «tabloidversjonen» gjennom Bård Tufte Johansens serie «Oppsynsmannen» nå skaper engasjement blant folk over hele landet, melder lokale medier om at nye vindkraftprosjekter og solenergianlegg luftes i mange lokalsamfunn. Svært mye av dette er på et tidlig idéstadium og vil aldri bli noe av, men det er nok til å skape uro og motstand. Om opinionen har dreid noe i retning mer støtte til vindkraft de siste årene, skal det ikke så mye til for at det blåser opp så mye at det i realiteten igjen blir full stopp.
Utbyggerne leter nå etter åsrygger som kan egne seg for vindkraft i stor skala og der vindforholdene er gode. Vertskommunene vil få betydelige inntekter om prosjektene bygges.
I Vågå har Fred Olsen Renewables funnet et egnet fjellplatå som kan få inntil 46 turbiner. På åsen mellom Randsfjorden og Einafjorden har Zephyr lansert planer som kan medføre bygging av 70 turbiner, mens det samme selskapet har planer om et kombinert vind- og solkraftverk øst for Sarpsborg.
På Beitostølen er det levert en skisse om å bygge ut bakkemontert solenergi i et myrsøkk i utkanten av hyttefeltene. Som om det ikke er nok vestvendte hyttetak å starte med når solenergien for alvor skal gjøre sitt inntog i et av landets største hytteområder!
Det er ikke tvil om at Norge trenger mer fornybar energi for å kutte klimagassutslippene til null i løpet av de nærmeste tiårene.
Men spørsmålet nå er hvor i «bunken» av mulige prosjekter man starter opp. Det er helt sikkert mer kostnadseffektivt å bygge store anlegg på egnede fjell- og åsrygger enn å begynne i det små – med litt lavere tårnhøyde, mindre turbiner, og kanskje fem-seks i et område og ikke 50.
I et innlegg i Stavanger Aftenblad nylig viste forskere ved Universitetet i Stavanger hvordan store og høye vindmøller er svært mye mer effektive enn små. Det blåser mer i høyden enn nede ved bakken og lange vingeblader sveiper mye større områder enn korte. Det gir billigere strøm enn når prosjektene er små og turbinhøyden lavere. Når naturen ikke gis en verdi, er valget opplagt fra utbyggerståsted. Det blir ikke bygd fornybar energi som ikke gir lønnsomhet. Slike store anlegg bidrar derfor også til å holde strømprisene nede. Det skal også sies at store og høye turbiner betyr at det trengs færre for å lage den samme mengden strøm.
Men hvor finner vi den rette balansen, som ivaretar flere samfunnshensyn – og ikke minst hensynet til natur?
Det er ganske sikkert slik at vi må betale mer for strømmen i årene fremover enn vi har vært vant til. Billig fornybar energi er ingen uendelig ressurs.
Å tømme ut potensialet på lagertak og eksisterende gråarealer må være riktigere enn å ta jomfruelig mark til solenergiproduksjon. Og når det gjelder vindkraft, vil det være en stor fordel om en ny bølge utbygging kan starte med prosjekter som i svært liten grad beveger seg inn i uberørt natur. Å se vindmøller må vi tåle. De er en del av et moderne kulturlandskap. Men plasseringen og prosjektenes karakter vil avgjøre om mer vindkraft vil få den nødvendige politiske aksept. Utvidelse av eksisterende anlegg, slik Eviny har planer om på Guleslettene og Tellenes, kan være en enklere vei enn helt nye anlegg på jomfruelig mark.
Mer av alt raskere var mottoet da Energikommisjonen la frem sin rapport. I realiteten er bildet mindre av alt saktere. Men skal vi komme i gang, gjelder det å få frem prosjekter som ikke blir skrekkeksempler i neste sesong av Bård Tufte Johansens «Oppsynsmannen». Derfor oppfordringen til alle som vil bygge ut fornybar kraft i Norge nå: Kom opp med prosjekter nå der inngrepene er minimale og som tar vare på natur.