Først et konkret eksempel fra vårt eget kontinent: Hetebølgen i Europa sommeren 2003 hadde en hetebølgeindeks på 3,5. Den drepte 30.000 mennesker, halverte landbrukets avlinger i mange land, ga over 25.000 skogbranner, og de totale kostnadene kom på 130 milliarder kroner. Ved 3 graders global oppvarming vil normaltemperaturen om sommeren i Europa ligge 2 grader over det som ga hetebølgen i 2003. Europas hetebølge i 2003 blir småtteri i forhold til en vanlig sommer i en tregradersverden.

Så til det store bildet: Kartet nedenfor er hentet fra en rapport om hetebølger, skrevet av Cicero-forsker Jana Sillmann og et team ledet av Simone Russo. Det viser at USA, Latin-Amerika, Afrika, Midtøsten, Asia og Sør-Europa vil få hetebølger med indeks lik eller høyere enn 4, mellom hvert eneste og hvert tredje år. Det meste av resten av verden får slike hetebølger om lag hvert tiende år.

Kartet over viser altså hetebølger. Men de samme områdene som får kraftige hetebølger om lag hvert eneste år, vil også få problematisk høye temperaturer generelt. Dette gjelder også mange av områdene med blå farge – som i Australia, Sør-Amerika, det nordlige Asia og sørlige Øst-Europa.

Det meste av de røde, brune og mørkerøde områdene på kartet får i tillegg 10–40 prosent mindre regn enn i dag. Enkelte soner som det nordøstlige Afrika og nordlige deler av Asia får problematisk mye regn og ekstremregn. Kombinasjonen av varme, ekstremvarme, tørke eller for mye regn vil redusere potensialet for landbrukets matproduksjon med mer enn 50 prosent i det meste av disse områdene. Men det hjelper lite med et potensial for matproduksjon hvis summen av klimakonsekvenser gjør at det ikke er mulig for mennesker å leve i et område.

Alle land på alle kontinenter vil få voldsomme tilfeller av ekstremvær som skader natur, samfunn og infrastruktur.

Den totale matproduksjonen i verdens landbruk vil bli 30 og 50 prosent lavere enn i dag. I nordlige deler av verden vil landbrukets matproduksjon kanskje kunne opprettholdes med stor ressursinnsats, men ekstremvær, mye regn, regn på ugunstig tid i forhold til såing og innhøsting, samt intense tørkeperioder, vil ofte ødelegge avlinger fullstendig i store områder.

Hvis verdens utslipp av klimagasser fortsetter som nå, vil vi ha 3 graders global oppvarming rundt år 2070.

På grunn av varme og delvis tørke vil regnskogen i Amazonas ved 3 graders global oppvarming mest sannsynlig være død og omdannet til savanne eller ørken. Når Amazonas kollapser vil verden miste 10 prosent av sin totale fotosyntese. Utslippene fra en døende Amazonas vil totalt bli på omkring 70 gigatonn karbon.

De boreale skogene i Russland, Norden og Canada har enorme dimensjoner. Ved tre graders global oppvarming er det stor fare for at de boreale skogene blir til boreale løvtre- og grasområder.

FNs klimapanel (IPCC) med flere anslår at opp mot halvparten av alle arter av planter og dyr i naturen vil trues med utryddelse ved 3 graders global oppvarming. Den kraftige reduksjonen i arter vil gi sammenbrudd i mange økosystemer verden over.

I verdenshavene vil forsuring og undermetning av kalsiumkarbonat nå for alvor gjøre skade på fisk og andre organismer. Betydelige havområder er trolig uten liv på grunn av oksygenmangel. Et flertall av havets fiskebestander vil bli sterkt negativt påvirket.

Med 3 graders global oppvarming rundt 2070, vil havstigningen være på 60–80 cm. Det vil oversvømme verdifulle jordbruksområder, bydeler og bosettinger. I tillegg kommer flomkatastrofer forårsaket av kombinasjon av det økte havnivået – med økning i stormer, sykloner, ekstremnedbør og springflo.

Dersom temperaturen på kloden ikke stiger videre fra 3 grader, vil issmelting føre til at havet allikevel vil fortsette å stige 0,5 til 1 meter – i hvert århundre, til et nytt havnivå er stabilisert 8–10 meter over dagens.

Det jeg har vist her er et lite knippe av viktige konsekvenser. Det er langt fler. Les mer i rapporten En framtid du ikke vil ha.

Hvor kan folk bo ved 3 graders oppvarming?

Jeg mener at summen av de sannsynlige konsekvensene, fører til følgende vurdering om hvor mennesker kan bo og leve, ved 3 graders global oppvarming:

1. Det bor svært få mennesker i tropiske land.

2. Det vil være vanskelig å bo og livnære seg i store deler av Sør-Europa, sør-USA, sørlige deler av Øst-Europa, Midtøsten, Kina og Australia.

3. De beste områdene for mennesker vil være de nordligste delene av USA, Alaska, Canada, Nord-Europa, Norden, Russland, de sørligste delene av Sør-Amerika og Australia, samt New Zealand.

Matmangel, enorme flyktningstrømmer, destabiliserte stater og krigføring om ressurser og brukbare landområder, er meget sannsynlig.

I tillegg vil menneskene vite at de store saktevirkende tilbakekoblingsmekanismene nå gir et kraftig, økende og ustoppelig varmepådriv.

Håpløshet vil mest sannsynlig prege alle menneskene i en 3 graders oppvarmet verden.