3 grader = en håpløs verden

NASA-visualisering av hetebølge i Spania sommeren 2004, da det ble målt temperaturer opp til 59 grader celsius. Jo rødere farge, jo varmere område på bildet.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Først et konkret eksempel fra vårt eget kontinent: Hetebølgen i Europa sommeren 2003 hadde en hetebølgeindeks på 3,5. Den drepte 30.000 mennesker, halverte landbrukets avlinger i mange land, ga over 25.000 skogbranner, og de totale kostnadene kom på 130 milliarder kroner. Ved 3 graders global oppvarming vil normaltemperaturen om sommeren i Europa ligge 2 grader over det som ga hetebølgen i 2003. Europas hetebølge i 2003 blir småtteri i forhold til en vanlig sommer i en tregradersverden.
Så til det store bildet: Kartet nedenfor er hentet fra en rapport om hetebølger, skrevet av Cicero-forsker Jana Sillmann og et team ledet av Simone Russo. Det viser at USA, Latin-Amerika, Afrika, Midtøsten, Asia og Sør-Europa vil få hetebølger med indeks lik eller høyere enn 4, mellom hvert eneste og hvert tredje år. Det meste av resten av verden får slike hetebølger om lag hvert tiende år.

Kartet over viser altså hetebølger. Men de samme områdene som får kraftige hetebølger om lag hvert eneste år, vil også få problematisk høye temperaturer generelt. Dette gjelder også mange av områdene med blå farge – som i Australia, Sør-Amerika, det nordlige Asia og sørlige Øst-Europa.
Det meste av de røde, brune og mørkerøde områdene på kartet får i tillegg 10–40 prosent mindre regn enn i dag. Enkelte soner som det nordøstlige Afrika og nordlige deler av Asia får problematisk mye regn og ekstremregn. Kombinasjonen av varme, ekstremvarme, tørke eller for mye regn vil redusere potensialet for landbrukets matproduksjon med mer enn 50 prosent i det meste av disse områdene. Men det hjelper lite med et potensial for matproduksjon hvis summen av klimakonsekvenser gjør at det ikke er mulig for mennesker å leve i et område.
Alle land på alle kontinenter vil få voldsomme tilfeller av ekstremvær som skader natur, samfunn og infrastruktur.
Den totale matproduksjonen i verdens landbruk vil bli 30 og 50 prosent lavere enn i dag. I nordlige deler av verden vil landbrukets matproduksjon kanskje kunne opprettholdes med stor ressursinnsats, men ekstremvær, mye regn, regn på ugunstig tid i forhold til såing og innhøsting, samt intense tørkeperioder, vil ofte ødelegge avlinger fullstendig i store områder.
