Peter M. Haugan kritiserer tilhengere av karbonfangst og -lagring (CCS), og mener vi har undervurdert «begrensningene» i denne teknologien. Vi kan betrygge Haugan med at Bellona i årevis har hatt høyt utdannede ansatte som kjenner CCS-teknologien ut og inn. Både de sterke sidene – og de som må utvikles videre.

Haugan skriver tidsvis meget oppegående om klimatrusselen og behovet for fornybar energi. Derfor er det trist om han snur ryggen til CCS. Kampen mot de farlige klimaendringene blir ekstremt vanskelig å vinne uten den. Verden trenger mer energi og mindre CO₂. Nettopp det kan CCS-teknologien levere. De globale CO₂-utslippene er i dag 150 prosent av 1990-nivået. Konsumet av kull er 62 prosent høyere enn i 1990, gasskonsumet 70 prosent. Stilt overfor en slik tidevannsbølge av utslipp har vi ikke råd til å utelate noen effektive klimatiltak. Derfor må verden fortsette å satse på CCS. Teknologien har potensial til å redusere utslippene drastisk, og til og med gi negative klimagassutslipp – altså at CO₂ trekkes ut av atmosfæren og lagres.

Heldigvis finnes det suksesshistorier: På Boundary Dam-kraftverket i Canada åpner et ferdig fullskala CCS-anlegg i 2014. Kontrasten mellom Boundary Dam og Mongstad støtter det Bellona hele tiden har hevdet: Problemet på Mongstad er ikke teknologisk, men politisk.

Ser vi utenfor energifeltet, ser vi at CCS kan spille en avgjørende rolle i å få ned utslippene fra andre typer viktige kilder, for eksempel fra stål- og sementindustri og raffinerier. Dette nevner ikke Haugan i det hele. Store CO₂-utslippskutt i disse industriene vil faktisk kreve CCS. Det finnes ganske enkelt ikke «fornybar» stål- eller sementproduksjon.

Når det gjelder hvem som bør omtales som nyttige eller unyttige idioter, er det et spørsmål som best besvares av kommende generasjoner. Vi tror deres dom vil være mildest over oss som faktisk ønsket å bruke alle effektive klimatiltak.