Betydningen av ungdommens klimamobilisering for politikk og næringsliv

Alle større politiske bevegelser går igjennom de samme fasene: Arbeiderbevegelsen startet med en bevisstgjøring av urettferdigheten de store sosiale forskjellene representerte. Kvinnebevegelsen startet med en bevisstgjøring av urettferdigheten med de store ulikhetene i rettigheter og muligheter mellom menn og kvinner. Klimabevegelsen ser ut til å starte med en bevisstgjøring av hvor urettferdig det er at vi er ferd med å ødelegge fremtiden til våre barn. Og på samme måte som arbeidere og kvinner gikk i gatene for å kjempe mot urettferdighet, ser vi nå barn i gatene som kjemper for retten til å leve på en klode som også vil kunne gi dem gode liv.

Hensynet til klima vil slik sette rammene for å hva som er greit og ikke greit. Det er ikke greit å utnytte arbeidere, det er ikke greit å nekte noen rettigheter fordi de er kvinner, og det ikke greit å bidra til klimaendringer. Politiske bevegelser av denne type har kraften til å gjøre sine kampsaker til moralske saker. Moral som igjen finner veien til lovverk og reguleringer.

Klimadebatten flyttes over på virkemidlene

Denne endringen er drevet frem av en betydelig endring i befolkningens engasjement for miljø og klima. Det økte engasjementet er spesielt merkbart i gruppen under 30 år, men også i andre aldersgrupper er det en klar endring i engasjementet for klimasaken. Det er videre tydelig at klimasaken blir mer polarisert. Vi har tidligere sett bølger av økt miljø- og klimaengasjement i Norge, men det har da vært en sak preget av ulike grader av engasjement. Miljøpartiene konkurrerte om å ha de mest ambisiøse klimamålene, men det var ikke noen politisk debatt om virkemidler. De andre partiene var ganske enkelt ikke spesielt opptatt av problemstillingen.

Nå endres dette bildet i takt med at klimapolitikken iverksettes i form av eksempelvis bilavgifter, bompenger og utbygging av vindkraft. Samtidig øker søkelyset på olje- og gassvirksomheten og denne sektorens bærekraft inn i lavutslippssamfunnet. Det blir ganske enkelt tydeliggjort at vi ikke kan fortsette som før, det er behov for store endringer. Det medfører at det også blir motstand mot klimatiltak, og aktører med økonomiske interesser i olje- og gassnæringen slår tilbake mot kritikken.

Klimasaken blir med andre ord som andre politiske saker der debatten flyttes over på virkemidlene, og ikke lenger en debatt om hvorvidt klima er en viktig sak eller ikke.

Debatten vil bli sterkt polarisert

Sjelden har verden sett en bevegelse med et større moralsk overtak enn klimastreikende ungdommer. Vi kan derfor heldigvis vente større politiske omveltninger fremover. Utfordringen er at det ikke er gjort mer før klokken er fem på tolv. Toget er derfor gått for en gradvis omstilling. Vi har kjent til utfordringen i 30 år, men har i realiteten brukt tiden til å gjøre omstillingen vanskeligere gjennom å øke utslippene. Det til tross for at kunnskapen om konsekvensene har vært entydig. Dette skaper en ytterst krevende politisk situasjon, hvor det i realiteten ikke er rom for pragmatismen som vanligvis preger politiske prosesser. Det gjør at debatten vil bli sterkt polarisert fremover. Klimasaken vil i økende grad bli preget av enten eller.