Betydningen av ungdommens klimamobilisering for politikk og næringsliv
Sjelden har verden sett en bevegelse med et større moralsk overtak enn klimastreikende ungdommer, skriver artikkelforfatteren. Her fra skolestreik for klima i Oslo 30. august 2019.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Alle større politiske bevegelser går igjennom de samme fasene:
Arbeiderbevegelsen startet med en bevisstgjøring av urettferdigheten
de store sosiale forskjellene representerte. Kvinnebevegelsen startet
med en bevisstgjøring av urettferdigheten med de store ulikhetene i
rettigheter og muligheter mellom menn og kvinner. Klimabevegelsen ser
ut til å starte med en bevisstgjøring av hvor urettferdig det er at
vi er ferd med å ødelegge fremtiden til våre barn. Og på samme
måte som arbeidere og kvinner gikk i gatene for å kjempe mot
urettferdighet, ser vi nå barn i gatene som kjemper for retten til å
leve på en klode som også vil kunne gi dem gode liv.
Hensynet til klima
vil slik sette rammene for å hva som er greit og ikke greit. Det er
ikke greit å utnytte arbeidere, det er ikke greit å nekte noen
rettigheter fordi de er kvinner, og det ikke greit å bidra til
klimaendringer. Politiske bevegelser av denne type har kraften til å
gjøre sine kampsaker til moralske saker. Moral som igjen finner
veien til lovverk og reguleringer.
Klimadebatten
flyttes over på virkemidlene
Denne endringen er
drevet frem av en betydelig endring i befolkningens engasjement for
miljø og klima. Det økte engasjementet er spesielt merkbart i
gruppen under 30 år, men også i andre aldersgrupper er det en klar
endring i engasjementet for klimasaken. Det er videre tydelig at
klimasaken blir mer polarisert. Vi har tidligere sett bølger av økt
miljø- og klimaengasjement i Norge, men det har da vært en sak
preget av ulike grader av engasjement. Miljøpartiene konkurrerte om
å ha de mest ambisiøse klimamålene, men det var ikke noen politisk
debatt om virkemidler. De andre partiene var ganske enkelt ikke
spesielt opptatt av problemstillingen.
Nå endres dette
bildet i takt med at klimapolitikken iverksettes i form av
eksempelvis bilavgifter, bompenger og utbygging av vindkraft.
Samtidig øker søkelyset på olje- og gassvirksomheten og denne
sektorens bærekraft inn i lavutslippssamfunnet. Det blir ganske
enkelt tydeliggjort at vi ikke kan fortsette som før, det er behov
for store endringer. Det medfører at det også blir motstand mot
klimatiltak, og aktører med økonomiske interesser i olje- og
gassnæringen slår tilbake mot kritikken.
Klimasaken blir med
andre ord som andre politiske saker der debatten flyttes over på
virkemidlene, og ikke lenger en debatt om hvorvidt klima er en viktigsak eller ikke.
