Forskning og fullskala er avhengige av hverandre for å lykkes med CO₂-håndtering

Den norske regjeringen har ambisiøse planer for fullskala demonstrasjon av CO₂-håndtering i Norge. Dette er den riktige veien å gå, men vi må ikke gjøre den feilen å anta at vi nå er ferdige med forskningen, og tro at innovasjonssystemet er lineært med forskning i den ene enden og anvendelsen i den andre. Innovasjon er en gjensidig prosess – en positiv spiral. Når en ny teknologi, som CO₂-håndtering, er i en tidlig fase av anvendelsen, er det fortsatt behov for omfattende forskning og utvikling (FoU) for å forbedre teknologien og redusere kostnadene.

Vi kan utvikle mer kostnadseffektiv og effektiv CO₂-håndteringsteknologi når forskning og demonstrasjon utføres i en slik gjensidig prosess. FoU løser identifiserte utfordringer og genererer nye hypoteser. Dette baner vei for ny pilotprøving eller demonstrasjon av teknologien. Da er det igjen behov for mer forskning fordi nye utfordringer dukker opp.

Forskning avgjørende

Dagens fullskalaprosjekter for CO₂-håndtering står på skuldrene til mange år med omfattende forskning, fra grunnforskning til industriell forskning. Forskning som har vært mulig takket være virkemidler som CLIMIT-programmet og forskningssentrene for miljøvennlig energi, som dekker hele utviklingsløpet.

Forskning vil fortsette å spille en avgjørende rolle i arbeidet med å bygge fullskala CO₂-håndteringsanlegg. Fullskalaprosjektene vil avdekke nye utfordringer vi må håndtere, og omfattende FoU vil være nødvendig for å løse disse utfordringene.

Vi må heller ikke glemme at det norske fullskalaprosjektet bare er ett av mange trinn vi må gå på veien mot kommersialisering av CO₂-håndtering. FoU vil fortsatt være nødvendig for en kostnadseffektiv CO₂-fangstteknologi, integrasjon av andre CO₂-utslippskilder i Norge og utlandet, risikoreduksjon og risikohåndtering relatert til lagring av CO₂ og samfunnsvitenskapelig forskning for å identifisere mulige forretningsmodeller.