Jeg drar det litt langt nå. Likevel. Noe er på gang. Og en ny bok, begått av dr. polit. i sosiologi fra NTNU, Svein Hammer, innvarsler at en ny politisk tid, mer grønn og fruktbar, er i emning. I Fra Evig Vekst til Grønn Politikk diskuterer Hammer samfunnsutvikling i brytningen mellom det han analyserer som tre diskurser. Det dreier seg om den stadig nærværende og sterke vekstdiskursen, diskusjonen rundt ambisjonen om å forene vekst og miljø, og til slutt en mer økologisk fundert diskurs som åpner for et annerledes og grønt samfunn.

Boken krever sin leser. Det er gjennomganger av liberalismen og sosialismen i ulike historiske avskygninger. Samtidig får du en grundig oversikt over forskjellige grønne sjatteringer. En bok og et tema for den engasjerte. Og Hammer er befriende upartisk i sine analyser. Han vil forstå sammenhenger, og er mindre interessert i å begi seg ut på den smale moralske sti. Kanskje ikke så rart, all den tid mannen i mange år har holdt til i et diskursanalytisk miljø. Han er opptatt av ulike ståsted, vinklinger og tolkninger, men langs et kontinuum. Hva skiller, hva forener, hva kan sies å utgjøre en essens og en linje? Og når blir dette en idelogi, et politisk program og en praksis?

NY BOK. Svein Hammer: Fra Evig Vekst til Grønn Politikk. Vidarforlaget, 2016.

Solid gjennomgang

Boken består av to deler. I den første drar Hammer en linje gjennom hele menneskehetens historie, i vekstens tegn. Det er spennende. Dette er essensielt menneskets livshistorie, fra da vi som moderne Homo sapiens utvandret fra Afrika og spredte oss til alle økologiske nisjer. Hva gjorde vi? Vi «vokste», i den forstand at vi utryddet storviltet. Senere ble vi bønder. Hva gjorde vi? Vi hugde skogen, forandret elveløp og drev monokultur. Alt i vekstens tjeneste. Dette skyter virkelig fart fra industrisamfunnets etablering. Merkantilismen og andre ismer skapes for å gi økt vekst. Innholdet i veksten endres under sosialdemokratiet, og siden under nyliberalismen. Smith, Polyani, Foucault, Klein og Fukuyama er noen av tenkerne som det siteres flittig fra. Og Perspektivmeldingen 2013. En moderne vekst-Bibel.

Bokens andre del tar for seg miljøbevegelsens og den grønne politikkens framvekst. Hva betyr det å «tenke grønt»? Et begrep vokser frem som forfatteren mener rommer det det grønne handler om, «økologismen». Dette drøfter forfatteren opp mot henholdsvis liberalismen, sosialismen, konservatismen, anarkismen og feminismen. Disse ismene har alle et forhold til miljøutfordringene vi står overfor, og de leder til ulike former for politikk.

En mann med politisk erfaring

Hammer har skrevet om ideologier i mange år allerede, på sin aktive hammerbloggen. Han har også vært lokalpolitiker, både i Høyre og i Miljøpartiet de Grønne (MDG). Det gjør at han vet hvordan politikk utspiller seg i praksis. Han vet hvordan en snekrer et parti- og et prinsipprogram. Samtidig har han en nødvendig akademisk distanse. Dette er fruktbart.

Boken er på mange måter en gjennomgang av mulige veier fremover mot det grønne skiftet, som absolutt alle nå sier de er for. Det er kanskje derfor Hammer ikke drøvtygger alle sider av saken for oss, men ser at det er flere veier til målet. Det er en styrke. Det er spennende å lese resonnementene Hammer legger opp til i to hovedspor han følger innenfor den grønne diskursen, økologisk modernisering og grønn transformasjon. Hammer forklarer disse og går rett inn i det han omtaler som «brytningspunkt». Her ser vi hvordan folk kan være miljøbevisste og grønne, men likevel uenige i enkeltsaker.

For en som har lest mange «grønne» bøker, er det en og annen bok eller forfatter jeg savner i referansene som oppgis. Men alle perspektiv kommer med, og det er det viktigste. Et stikkordregister hadde forlaget likevel kunnet påspandert oss. Jeg tror denne boken vil benyttes flittig av studenter og andre interesserte, i semesteroppgaver og andre skriveprosjekt. Ergo hadde et register vært på sin plass.

Ingen drøvtygde konklusjoner

En sannhet jeg leser meg til, er at grønn politikk nødvendiggjør en kollektiv vurdering av vår livsform. Vi har organisert rundt vekst på en måte som ikke går lenger. Men det nye vil vi ikke lykkes med om vi gjør det til et ensrettingsprosjekt. Det må finnes rom og toleranse i den grønne økonomien og det grønne samfunnet for et mangfold av livsstiler.

Men vi advares likevel helt til slutt. Hammer klarer ikke dy seg? Gjennom klassekompromiss og utvikling av en sosialdemokratisk vekstpolitikk ble arbeiderklassens livsvilkår forbedret innenfor rammen av det eksisterende systemet. Det kan være at en tilsvarende grønn mutasjon vil kunne vise seg fruktbar i framtiden. Men gitt de enorme utfordringene vi står overfor, må vi vente med for mange kompromiss, og inntil videre fastholde en radikal kritikk av det bestående vekstsamfunn.

Les, bli vis og slipp unna Ragnarok?

Noe av boken omhandler MDGs partiprogram og ideologiske fundament, gitt at dette er Norges eneste rendyrkede miljøparti. Det kan være av interesse for flere. Her omtales ingen rendyrket ideologisk posisjon. Økologismen eksisterer i et samspill med andre ideologier. Det er nettopp i spenningen mellom en økologisk modernisering og en radikal grønn transformasjon det nye grønne Norge vil defineres. Den grønne politikkens muligheter og retningsvalg er på ingen måter noe avsluttet kapittel.

Det vil i årene som kommer publiseres flere bøker om økologismen og det grønne skiftet. Men Hammers bok vil bli stående. Jeg tror den vil virke klargjørende for en del, ikke minst fotfolk i MDG selv, som kanskje sliter med å vite hvem de egentlig er og hvor de er på vei. Og Hammer bør skrive mer om ulike aspekt av det «grønne». Det er nok å ta av. Og kanskje slipper vi da å ta veien til det nye tidevervet via et Ragnarok?