Ettersom det fysiske systemet ikke er en kobberplate, må energi overføres gjennom et nettverk med ulike karakteristikker. I det nye energisystemet vil det være en underskog av små og større prosumenter. Det er svært viktig at dette løses på en samlet måte.

Ta for eksempel Europa: dersom hvert land bygger slike strukturer, vil vi få en stor overkapasitet totalt sett. Her har EU en vei å gå, nemlig å liberalisere energiflyten i Europa på samme måte som vi har gjort det i Norden gjennom strømbørsen Nord Pool. Dette er topp prioritet i den nye EU-kommisjonenes "Energy Union"-initiativ, der energi defineres som den femte frihet i Europa.

IT som driver i transportsektoren

Transport trenger også innovasjon. Den står for om lag 25 prosent av energirelaterte klimagassutslipp. Mesteparten av verdens olje brukes til nettopp transport.

Informasjonsteknologi kommer her til å være en sterk driver. Førerløse kjøretøy, kunnskap om tilgjengelige transportløsninger, kobling varehandel og mobilitet er bare noen stikkord. Og dagens kjøretøypark står for det meste stille, faktisk om lag 90 til 95 prosent av tiden. Samfunnet har med andre ord en enorm overkapasitet på transportmiddel. Med førerløse kjøretøy og smart IT-teknologi kan man hive seg på transport med ulike fremkomstmiddel til enhver tid og man kan få levert varer på døra basert på webløsninger. Snart vil kjøleskapet kunne si fra at dersom et kjøretøy passerer nær huset ditt i løpet av dagen, så setter det av to liter melk og en brunost. Vi har sett fremveksten av slike løsninger allerede nå med Uber, Lyft, Instacar og flere tilsvarende. Løsninger som er i drift hele tiden og med optimal utnyttelse, er en del av den grønne økonomien. Potensialet i informasjonsteknologien har vi bare sett begynnelsen på.

Sol og elektrifiseringens tidsalder

Solenergi er inne i en konstant revolusjon. Prisen pr kWh er redusert med 90 prosent i løpet av de siste 20 årene, med de største reduksjonen de siste 10 årene. Vi ser nå fremveksten av bygningsintegrerte solceller og –materialer. Nye materialer brukes til solceller – for eksempel perovskiter – som kan muliggjøre nye geometrier og ytterligere rimeligere produksjon av solceller. Snart vil man kunne 3D-printe et solcellesystem på for eksempel mobiltelefoner eller legge inn dette i vinduer.

3D-printing eller «additive manufacturing» er også en disruptiv teknologi som vi kommer til å ha i de tusen hjem om ikke lenge. Og mens vi snakker om solceller, så tikker nyheten inn fra Nederland om en sykkelvei som har integrert solceller i veilegemet. Briljant, for dette vil kunne endre synet på at det er for lite areal tilgjengelig for produksjon av blant annet solenergi i byer og tettbygde strøk. I tillegg kan man kan bruke energien til trafikklys, lading av elsykler og biler. Kun fantasien setter begrensningen.

Læringskurven for solkraft har vært formidabel. I prosessen har vi sett aktører komme og gå og konsolideringer har skjedd på løpende bånd omtrent på samme vis som med antall jernbaneselskaper i USA i overgangen mellom det 19. og det 20. århundret. For den fattige verden vil solenergien være inngangen til elektrisitetens verden der lys og elektriske hjelpemiddel fra pumper til vaskemaskiner er avgjørende for videre utvikling.

Fordelen ved å ikke måtte betale for drivstoffet er åpenbar. Koblet med lagringsmuligheter trenger ikke denne delen av jordens befolkning gå den samme veien til velstandsutvikling som vi har gjort, der velstand har vært uløselig koblet til utslipp fra fossile brensler.

Og det er nettopp det vi nå beveger oss inn i; elektrifiseringens tidsalder. Mange har trodd at vi var ferdig med den, men elektrisiteten er så anvendelig at man knapt kan se begrensninger i bruken av denne når vi nå skal gjennomføre det grønne skiftet.

Karbonfangst og -lagring kan spille en rolle

Vi må imidlertid sørge for at elektrisiteten vi tar i bruk er ren, og her vil karbonfangst og -lagring (CCS) spille en rolle. CCS vil også spille en avgjørende rolle for utslippsfri produksjon av materialer og produkter vi trenger i det grønne skiftet. Eksempel på dette er sement, stål, treprodukter, kunstgjødsel og kjemikalier. Og hva om vi kunne fått til kunstig fotosyntese, benytte solas energi til å produsere hydrogen eller biomasse slik naturen gjør? Da kunne vi brukt noe av atmosfærens CO₂ til å produsere energi til det globale samfunnet. Det ville endret hele energistrukturen slik vi kjenner det. Problemet i dag er ikke at vi har for lite energi på jorda, problemet er at vi bruker den mest forurensende energien; om lag 80 prosent av all energibruk kommer fra fossile brensler.

Vi har fremdeles hester selv om bilen tok over rundt 1930, og vi skal fremdeles ha biler selv om de vil være mye smartere og ha et helt annet klima- og miljøavtrykk enn vi er vant med. Disruptive teknologier blir ofte sett på med skepsis fordi de endrer hele tankegangen rundt hvordan vi gjør ting. Derfor er slike teknologiske løsninger – de disruptive teknologiene – det grønne skiftets beste venner.