Klimaendringene kan gi mer norsk mat, rapporterte Nationen tirsdag den 11.9. Det er det all grunn til å stille spørsmålstegn ved.

For selv om man kan spekulere i om en lengre vekstsesong kan gi mer matproduksjon, er det all grunn til å tro at mer nedbør og mer uforutsigbart vær vil ødelegge gevinsten.

I fjor høst falt kornproduksjonen i Norge som en stein, etter at avlingene ble ødelagt av ekstremværet. Over store deler av Sør-Norge var nedbøren 185 prosent av normalen. Korn- og potetåkre råtnet på rot, og det var umulig å kjøre ut maskiner for å høste.

Hveteavlingene sviktet. På Selsvollen i Gudbrandsdalen ble enorme arealer med avlinger ødelagt av flom. Tilsvarende var situasjonen i Telemark og Oppland. Bondelaget anslo tapene til over 500 millioner kroner.

I år er det Troms som har fått ekstremnedbøren. Flere områder ble rammet av nedbør som ble regnet som verre enn femtiårsflom. I Bardu, Målselv, Balsfjord og Storfjord ble mer enn 5000 dekar dyrket mark ødelagt. Tilsvarende har det vært de seneste årene. Også i 2008 og 2009 sviktet hveteavlingene etter mye nedbør. Bare rundt 30 prosent av mathveten kunne brukes til matproduksjon, rapporterte Statens landbruksforvaltning.

Mot dette grelle bakteppet av mer ekstrem nedbør og mindre forutsigbart vær, blir spekulasjoner om hvordan en ekstra måneds vekstsesong kan påvirke kornavlingene mindre relevant. For en lengre vekstsesong har som kjent lite å si, om avlingene regner vekk på høsten.

Årsaken til ekstremnedbøren er høyere temperatur i Atlanterhavet og økt fordampning. Det fører til mer nedbør. Det forbløffende er likevel at nedbøren virker å øke mer i Norge enn mange andre steder. Årsaken kan ligge i at Norge som følge av den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) allerede mottar store mengder nedbør. Studier viser at de områdene som mottar mye nedbør nå, også vil være de som får mer nedbør når den globale gjennomsnittstemperaturen øker. Det viser også forskningen til meteorolog Inger Hanssen-Bauer, som er sitert i Nationen sitt oppslag.

Så langt er gjennomsnittstemperaturen på jorden steget med 0,8 grader som følge av menneskeskapt drivhuseffekt. Det har gitt 20 prosent mer nedbør i Norge, viser data fra Meteorologisk institutt. Men mot slutten av dette århundre vil gjennomsnittstemperaturen ha steget med hele 2 grader, og mer enn 3 grader i Norge. Det kan gi ekstremt mye nedbør. Tall fra Bjerknessenteret for klimaforskning viser at nedbøren her til lands kan fortsette å øke med nye 30 prosent fram mot 2100. Hanssen-Bauer sin egen forskning viser at dager med kort og intensivt regn vil fortsette å øke i hyppighet. Mest vil nedbøren øke på Vestlandet. Det betyr at en by som Bergen, som i dag mottar nesten tre meter med nedbør i året, vil kunne få opp mot fire meter regn i året. Oslo vil på sin side kunne få opp mot to meter regn i året, noe som ikke er langt unna hva nettopp Bergen hadde i årlig nedbør på 1950-tallet.

Nedbørsrekordene vi har sett de siste årene vil med andre ord snart stå for fall igjen.

Hva så med kystfisket, og matproduksjonen fra havet? Fra januar til april hvert år trekker torsken inn fra Barentshavet for å gyte utenfor Lofoten og Vesterålen. Det fører til et eventyrlig sesongfiske vi kan være stolte av, og som det knapt finnes maken til i resten av verden. Årlig drar fiskerne opp mellom 20.000 og 100.000 tonn fisk. Skreien har vært eksportvare til Europa i århundrer.

Lofotfisket er unikt i verden. Hvordan vil det bli påvirket av at isen i Arktis forsvinner?

Klimaendringene truer også Lofotfisket, for fisken i Lofoten er del av et større økosystem, av småfisk, bunndyr og plankton, som strekker seg langt nordover til iskanten i Barentshavet. Mesteparten av fisken beiter på småfisk og plankton her hele sommeren og vinteren, før den trekker inn til Lofoten. Når isen trekker nordover, forsvinner også fisken samme vei.

De siste 30 år har isen i Arktis blitt mer enn halvert. Det viser satellittdata fra den amerikanske forskningsorganisasjonen NASA. Mens gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med 0,8 grader, har den økt med mer enn 2 grader nord for 64. breddegrad. I 2011 lå gjennomsnittstemperaturen i Arktis 2,8 grader over det som var normalen i perioden 1950-1980. Der isen i 1980 dekket rundt 4 millioner kvadratkilometer av Nordishavet, dekket den i år mindre enn 2 millioner kvadratkilometer. Det betyr at næringsgrunnlaget til torsken forsvinner nordover. Om isen forsvinner helt, kan det få alvorlige konsekvenser for hele bestanden.

Samlet gir klimaendringene dermed store utfordringer både for norske bønder og for norske fiskere. Sannsynligheten for at matproduksjonen faller er med andre ord mye større enn at den øker. Omstilling er mulig, men kostbart. Dette er årsakene til at vi må kutte forbruket av olje, kull og gass. Mange mener vi må kutte klimagassutslippene for å hjelpe barna i Afrika. Selv tror jeg vi bør gjøre det også for å redde norsk fisk og landbruk.