Ekspert, ikke påvirkningsagent

I en kronikk i Energi og Klima den 28. november kritiserer Halfdan Wiik klimaforskere for å skygge banen i vanskelige, politiske spørsmål og viser til to eksempler: Bjørn H. Samsets maratonsending om klimaforskning på NRK fredag 24 november og rapporten #klimavalg2017 som CICERO utga i forkant av stortingsvalgkampen.

Bjørn H. Samset har allerede svart på kritikken som ble rettet mot ham. I tillegg vil jeg nevne at under sendingen svarte CICERO på spørsmål via Twitter, der seerne også kunne ta opp de mer politiske sidene av klimautfordringen. Dette tilbudet var svært populært.

Wiik skriver at #klimavalg2017 «ble av flere karakterisert som tannløs og politisk unnvikende – til og med feig,» men han opplyser ikke om hvem som har sagt dette. Det gjør det vanskelig å forsvare seg mot anklagene.

CICEROs rapport skal også ha vært tema på et debattmøte i Bergen hvor CICERO ikke var invitert og følgelig ikke kunne forsvare rapporten. Wiik refererer i sitt innlegg til professor i sosialmedisin John Gunnar Mæland som under møtet skal ha sagt at:

«Forskere må nå bruke megafon og store bokstaver i beskrivelse av de globale utfordringene som klimakrisen gir oss og anvisning av hvilke politiske tiltak som er nødvendige (…) Den tradisjonelle forskerrollen som leverandør av kunnskap må i denne saken utvides i retning av å være påvirkningsagent.»

«Forskere må nå bruke megafon og store bokstaver i beskrivelse av de globale utfordringene som klimakrisen gir oss og anvisning av hvilke politiske tiltak som er nødvendige (…) Den tradisjonelle forskerrollen som leverandør av kunnskap må i denne saken utvides i retning av å være påvirkningsagent.»

Forskning på hvilken klimapolitikk som har best effekt er ikke entydig nok til at forskere kan bruke megafon. Vi vet for lite om hva som har best effekt til lavest kostnad, hva som er politisk gjennomførbart og hva som vil stå seg best over tid. Det er usikkert hvor mye ny, klimavennlig teknologi vil levere. Dessuten handler klimapolitikk om hva slags samfunn vi ønsker oss. Noen ønsker seg et samfunn med lavt forbruk og kollektive løsninger mens andre ønsker et samfunn med høyt forbruk, gjort mulig av ny klimavennlig teknologi, og individuelle løsninger.