Siden det første klimatoppmøtet ble holdt i Berlin i 1995 har hovedårsaken til klimakrisen, brenning av kull, olje og gass, vært elefanten i rommet det bare ble snakket om i korridorene. I nesten 30 år har fossilindustrien og vertslandene deres klart å holde temaet borte fra agendaen.

Men nå er elefanten ute og brakt til forhandlingsbordet, og det av en representant for oljeindustrien selv. Oljedirektør og presidenten for COP28, Sultan al-Jaber, ønsker at fossilindustrien skal delta og være en del av løsningen.

Utfasing av kull, olje og gass hovedspørsmål

Utviklingen på møtet har kanskje ikke gått al-Jabers vei. Utfasing av kull, olje og gass er blitt møtets heteste tema. Så langt har 106 land bedt om utfasing av fossilt brensel, og vi har fått et utkast til avtale som inkluderer en rekke alternativer.

Det mest ambisiøse alternativet krever utfasing av fossilt brensel i tråd med best tilgjengelig kunnskap, mens andre forplikter seg til nedfasing av «unabated» fossilt brensel (dvs. der det ikke er brukt karbonfangst og -lagring). På bordet ligger også et alternativ der fossilt brensel i det hele tatt ikke blir omtalt.

Første OPEC-intervensjon i forhandlingene

Generalsekretæren for Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) Haitham al-Ghais sendte denne uken et brev til sine 13 medlemsland og ti russisk-ledede allierte om å avvise enhver omtale av fossilt brensel i den endelige toppmøteavtalen. Han advarte om at «utilbørlig og uforholdsmessig press mot fossilt brensel kan nå et vippepunkt». Videre i brevet skriver han at en klimaavtale som retter seg mot fossilt brensel «i stedet for utslipp», kan «sette vårt folks velstand og fremtid i fare».

Det lekkede brevet har blitt møtt med voldsomme motreaksjoner på møtet. Den franske energiministeren Agnès Pannier-Runacher sa fra talerstolen lørdag at hun var «lamslått over uttalelsene fra OPEC», og la til at «OPECs posisjon setter de mest sårbare landene med den fattigste befolkningen i fare som de første ofrene». Spanias miljøminister, Teresa Ribera, kalte utspillet «motbydelig».

Vil ikke gi resultater på kort sikt

Slutterklæringen om fossil energi gjenstår å se, men vil nok ikke på kort sikt få noe å si for utslippene. Oljelandenes posisjon er å ta i bruk teknologier som karbonfangst- og lagring, og hydrogen, for å fortsette som før. De ønsker at slike løsninger skal inn i slutteksten.

Under et møte lørdag der de norske organisasjonene i Forum for utvikling og miljø (ForUM) møtte Stortingets energi- og miljøkomite, ble medlemmene spurt om de trodde noen av de 20 største produksjonslandene av olje og gass ville endre planene etter dette møtet. De fleste lot være å svare; Lars Haltbrekken fra SV trodde det ikke. Han har nok rett. Selv om nåværende planer ifølge FNs miljøprogram vil gi mer enn dobbelt så store utslipp i 2030 som det 1,5 °C-målet krever. Et mål som ifølge forskerne nå i praksis er uoppnåelig.

Kampen videre om hvor mange tidels grader mer vi klarer å stoppe oppvarmingen på, er likevel uhyre viktig. Her representerer COP28 i Dubai et historisk vendepunkt. Utfasing av kull, olje og gass kommer for all framtid til å stå sentralt i forhandlingene på klimakonferanser. Dette gir håp. Årets rekordstore katastrofer i alle verdensdeler vil bare akselerere med dagens utslippstrender. Kravet til rask utfasing av fossil produksjon vil øke, selv om vertslandet for toppmøtet har stor påvirkning på agenda og forhandlingsopplegg.

Neste år arrangeres COP29 i Aserbajdsjan. Det blir tredje år på rad i et land med oljeavhengig økonomi. Miljøbevegelsen er med god grunn skeptisk. Men i 2025 arrangeres COP30 i Brasil, og president Lula har sagt han har store ambisjoner. Jeg tror innstramning av olje- og gassproduksjon kan bli betydelig allerede der.

Umusikalsk norsk hjemmeposisjon

Det sier seg selv at en strategi om «utvikling, ikke avvikling» av norsk olje- og gassproduksjon – langt forbi 2050 – blir helt umusikalsk i det forhandlingsklimaet vi nå ser utvikle seg. Posisjonen strider også mot råd fra FN, forskere og en voksende opinion verden over. Jeg er ikke i tvil om at klimatoppmøtet i Dubai kommer til å sette et større og tydeligere press på dagens norske olje- og gasspolitikk, og at det vil øke i årene som kommer og på konferansene framover.