Regjeringen synes å være mer opptatt av å produsere mer energi fremfor å legge til rette for at det norske samfunnet, husholdningene og tjenesteytende sektor skal rasjonalisere sin energibruk.

Norge er det eneste landet i Vest-Europa som ikke har et mål om energieffektivisering. I mangelen på en helhetlig norsk energipolitikk kan EU være redningen for aktører som ønsker å skape verdier knyttet til mer effektivt forbruk av energi.

I Soria-Moria 2-erklæringen fra 2009 kunne vi lese at «Regjeringen vil lage en handlingsplan for energieffektivisering i bygg, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020.» Det skulle imidlertid ikke bli slik. Etter over tre år med bl.a. energiutvalget, Arnstad-utvalget, tre utredninger om energieffektivisering i regi av Kommunal- og regionaldepartementet, klimamelding og byggemelding kom avklaringen på tampen av fjoråret i form av et forslag til stortingsvedtak. Og en mer ullen og vag målformulering er det vanskelig å tenke seg: «Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i heile byggets levetid.»

Der regjeringen sviktet, har EU lykkes. Motivert av de energimessige, klimamessige og økonomiske gevinstene som kan realiseres, ble energieffektiviseringsdirektivet nylig vedtatt. Direktivet krever at medlemstatene utformer et tallfestet nasjonalt mål for energieffektivisering. Målet skal følges opp med en detaljert handlingsplan med målrettede virkemidler. Blant virkemidlene skal det bl.a. stilles krav til offentlige innkjøp, innføring av obligatorisk energiledelse for større forbrukere, samt at myndighetene blir pålagt å identifisere og adressere regulatoriske og markedsmessige barrierer av ikke-økonomisk karakter.

Olje- og energidepartementet har nylig sendt EU-direktivet på offentlig høring i Norge med spørsmål om hvorvidt det er EØS-relevant. Svaret fra markedsaktørene kan neppe bli tydeligere: Direktivet er fundamentalt viktig for konkurransen i markedet for energitjenester.

Energieffektivisering handler nemlig ikke bare om det å spare energi. Det handler også om å legge til rette for økonomisk vekst, etablering av nye næringer, forretningsområder og arbeidsplasser, på tvers av ulike bransjer og fagfelt. Ifølge Det internasjonale energibyrået er dette også nøkkelen til fremtidens energi- og klimautfordringer, og det vil skapes et enormt internasjonalt marked for energitjenester. Hvis Norge fortsetter å utsette satsningen på energieffektivisering, vil vi ikke bare tape kampen om globale markedsandeler til europeiske konkurrenter, vi vil også på sikt tape konkurransen i hjemmemarkedet.