Er Obamas klimaløfter troverdige?

Barack Obama i januar 2013 (foto: Pete Souza, Det hvite hus)
Forhandlingsklimaet mellom USA og Kina var bedre under FN-møtet i Lima enn på mange år. USA og Kina inngikk i november en overraskende avtale om å kutte i klimagassutslipp. USA lovte å redusere utslippene med 26–28 prosent fra 2005-nivå innen 2025, mens Kina lovte å nå utslippstoppen og å fase inn 20 prosent fornybar i energimiksen innen 2030.
Avtalen har potensiale til å gjøre en reell forskjell for klimaforhandlingsprosessen fram mot toppmøtet i Paris, ettersom dette er første gang at Kina og USA har gått sammen om klimaløfter. Spørsmålet nå er om USAs løfter er troverdige, og om de kan innfris? For å få til det, må en ny nasjonal klimapolitikk iverksettes.
Villig president, uvillig kongress
President Barack Obama har gang på gang vist vilje til å løfte klimapolitikk opp på agendaen ved å bruke sin styringsmyndighet som president til å ta politiske grep uten å involvere Kongressen, som stadig har avvist Obamas forsøk på innføring av en klimalov. I juni la Obama-administrasjonen fram forslag til nytt regelverk for å kutte i CO₂-utslippene fra kraftverk. Målet er å redusere utslippene fra kraftverk med 30 prosent innen 2030, fordelt på individuelle mål for hver enkelt delstat. Delstatene vil få ansvaret med å utvikle planer for hvordan de kan nå sine individuelle mål.
Planene om reguleringer for CO₂-utslipp fra kraftverk møtes med stor motstand i energisektoren, og blant politikere i både Kongressen og på delstatsnivå. Løftene florerer blant motstanderne om å saksøke USAs miljødirektorat (Environmental Protection Agency) for urettmessig bruk av luftforurensningsloven til å regulere CO₂-utslipp, noe loven opprinnelig ikke var ment til.
Trenering av prosessen med å utvikle delstatsplaner for å iverksette tiltak er en annen måte motstanderne har lovet å stoppe Obamas klimapolitikk på. Når den nye Kongressen tiltrår etter nyttår, vil republikanerne ha et større flertall i Representantenes hus og overta flertallet i Senatet. Dette vil gi større spillerom for republikanerne til å bruke Kongressen som en arena for opposisjon mot Obamas klimapolitikk.


