Verden er i ferd med å løse Covid-19 krisen etter å ha vist evne til å samarbeide om å mobilisere enorme ressurser på kort tid. Men ifølge forskere er trusselen barnebarna våre møter fra klimaendringer og naturtap mye større, og vil møte dem som knyttneveslag før eller når de er på min alder. Samtidig sier økonomer at kostnadene vil bli større jo lenger vi venter med nødvendig omstilling. Bare bieffektene av fossil forbrenning overgår i dag langt pandemikrisen. Ifølge en ny studie fra GEOC-Chem dør mer enn 10 millioner mennesker hvert år av luftforurensning – langt mer enn de anslåtte 2,6 millioner mennesker hittil har dødd av pandemien. Logikken over i all sin lettforståelige og brutale enkelthet gjør det umulig å unnskylde overfor barnebarna våre den unnfallenheten vi viser nå gjennom manglende evne og vilje til å handle. 

Ikke engang muligheten verden hadde til å bruke COVID-19 omstillingen klarte vi å utnytte bærekraftig.  Nedstengningen førte i 2020 til en global nedgang av utslippene på ca 6 prosent, men er allerede nå høyere enn når pandemien startet. Ifølge en ny rapport fra Vivid Economics og Finance for Biodiversity har korona-midlene i sum hatt en negativ miljøpåvirkning. Av 30 land topper Danmark listen med størst positiv miljøpåvirkning, mens Norge er nesten nederst på grunn av støtte til olje- og flyindustrien uten samtidig å sette krav til grønn omstilling.

Vi skylder de unge en ærligst mulig presentasjon av hva de går i møte. Gjennom flere år har jeg besøkt 150 skoler og møtt 20 000 elever sammen med forfatter Sigbjørn Mostue. I foredraget «Håp eller Katastrofe» forteller vi hva de mest sannsynlig vil oppleve i framtida hvis dagens utvikling fortsetter. At vi ifølge FN står på randen av en krise av et mye større omfang enn den vi i dag opplever med Covid-19. At katastrofale klimaendringer er på vei. At naturen, som vi ikke kan klare oss uten, forsvinner i hurtigtempo foran øynene våre mens jordas befolkning øker med over 80 millioner hvert eneste år. At vår generasjon ikke har klart å gjøre med verden som bonden med gården som leveres til neste generasjon i bedre – eller i alle fall samme – tilstand. Men samtidig at det fortsatt finnes håp og at det fortsatt er mulig å skape en framtid de kan se fram imot og glede seg til. At løsningen er enkel i teorien, men uhyre komplisert i praksis.  At vi lynraskt må stoppe utslipp av klimagasser og naturtap, og bruke nødvendige midler til å omstille verden i et tempo som er langt større enn det vi gjør nå.

De unge vil selvsagt også ha et like godt liv som oss. Men spør dem i denne sammenhengen om de vil sette oljepengene på bok for å sikre pensjonen sin eller bruke deler av dem nå til å sikre en bærekraftig framtid. Svaret er gitt, og her er noe vi kan og bør gjøre i dag: Som Danmark legge ned olje og gassproduksjon innen 2050.  I artikkelen «Ny norsk klimaplan – se til Danmark» argumenterer jeg for at Norge bør følge Danmarks eksempel både av økonomiske og miljømessige grunner. Det vil kortsiktig koste oss mer enn danskene, men være lønnsomt på sikt og vi har penger på bok. En modell kan for eksempel være å etablere et statlig selskap etter modell fra Norfund med fokus på utvikling av grønn industri i Norge.  Gjerne i samarbeide med Nysnø, Enova og andre med tilsvarende mandat, men med alt for lite ressurser til å omstille samfunnet i tide. Et Norfund for Norge kunne ha fokus på grønn omstillingseffekt, grønne arbeidsplasser, skatteinntekter til landet, og ta nødvendig hensyn til kompensering av eventuelt naturtap med tilsvarende bevaring av nye områder.  Privat kapital vil høyst sannsynlig ikke være et problem, dagens tydelige trend er «ut av fossilt – inn i fornybart».  I mine 7 år som styremedlem i Norfund, som investerer i selskaper i utviklingsland sammen med privat sektor, hadde vi større avkastning enn oljefondet

Norge har ressurser til å gå foran i det grønne skiftet og bli en grønn spydspiss. I dag er vi verdens syvende største eksportør av CO₂. En kraftig omstilling nå, basert på forskernes anbefalinger og med nødvendig finansiering fra oljefondet, vil være den beste garantien for at barnebarna våre kan gå en god framtid i møte.  Det er vel bedre å bruke oljepenger på bærekraftig omstillingen nå enn til håndtering av krisen når den kommer. For det vil den med dagens utvikling.