Finansminister Sigbjørn Johnsen har valgt å investere våre pensjonspenger på en måte som gjør oss overeksponert i fossil industri. Lykkes verdenssamfunnet med å innføre gode klimatiltak, vil oljefondet (Statens pensjonsfond utland) være dårlig posisjonert og tape penger. Finansministeren har et ansvar for å endre investeringsprofilen til fondet, og det fins en rekke tiltak han kan gjennomføre.

Fossil profil

Oljefondets investeringsprofil bidrar til å øke de globale utslippene av klimagasser. En undersøkelse Framtiden i våre hender har gjort viser at oljefondet per i dag investerer i 86 av verdens 100 mest karbonrike oljeselskaper, og 60 av de 100 kullselskapene med størst kullreserver – målt etter deres påviste karbonressurser. Ved utgangen av 2012 utgjorde aksjeverdien 231 milliarder kroner. Dette gjør fondet i utgangspunktet godt posisjonert dersom verden ikke lykkes med å innføre klimatiltak. Da vil det heller ikke komme sterke nok begrensninger på hvilke energiformer det kan utvinnes i, eller på hvor høye klimagassutslipp et selskap eller et vertsland kan tillate seg.

Til sammenligning har oljefondet et miljøprogram med investeringer på 26 milliarder kroner. Finansdepartementet har slått fast i de siste stortingsmeldingene at investeringene skal ligge mellom 20 og 30 milliarder. Det er lite fremtidsrettet å sette et tak på miljørettede investeringer, tvert om må det jobbes målrettet for å øke andelen av miljøvennlige investeringer. Oljefondet og Norge kan bli en internasjonal pådriver, og bidra til å snu utviklingen i en grønn retning.

Miljøsvikt er markedssvikt

Som en stor investor med en portefølje som investeres svært bredt, er oljefondet en “universell eier.” Universelle eiere eier små deler av hvert selskap de investerer i, men eierskapet dekker hele spekteret av økonomien. Det oppstår dermed en betydelig forbindelse mellom porteføljen og økonomien som helhet.

De fleste selskaper integrerer ikke miljørelaterte kostnader i sine investeringsbeslutninger. I tillegg får fossil energi fremdeles subsidier og annen særbehandling på global basis. Langsiktige miljøkonsekvenser av virksomheten, som naturinngrep, utslipp av giftige stoffer eller klimagassutslipp, blir ikke systematisk innarbeidet. Kostnadene overføres til fellesskapet eller til andre selskaper. Miljørelaterte kostnader overføres også til fremtidige generasjoner.

Det kan gi fortjeneste på kort sikt, men universelle eiere som oljefondet risikerer samtidig å skyte seg selv i foten. Utgiftene som følger av miljøproblemer og klimaendringer vil påvirke andre deler av investorenes porteføljer negativt, ettersom beholdningene dekker hele økonomien.

Den manglende økonomiske integreringen av klimaendringenes konsekvenser utgjør den største markedssvikten noensinne. For å løse klimaproblemet må det koste mye mer å slippe ut klimagasser, og investeringer må aktivt vris fra fossil til fornybar sektor.

Nødvendige endringer

Finansdepartementet må ta konsekvensen av at oljefondet er en universell eier, og bygge miljøkostnadene inn i sine investeringsprinsipper. Fremtidige klimakostnader må bli en mye større del av beslutningsgrunnlaget for investeringspraksisen til både oljefondet og selskapene det investerer i.

I de etiske retningslinjene for oljefondet er alvorlig miljøskade grunnlag for uttrekk. Men det inkluderer ikke selskaper som er pådrivere for skyhøye klimagassutslipp. Begrunnelsen er at det er vanskelig å koble de enkelte utslippene til de skadene som skjer – utslipp av klimagasser kan som kjent bidra til klimaskader hvor som helst på kloden, og skaden henger ikke tidsmessig sammen med utslippet. Dette i motsetning til for eksempel utslipp av gift til vann – der vil man kunne koble skaden til utslippet og utslippet til kilden.

Klimaforskningen viser utvetydig at menneskeskapte klimagassutslipp er i ferd med å påføre jordkloden alvorlig miljøskade. Videre vet vi at det er forskjell på utslippsintensiteten til ulike virksomheter som produserer det samme – det brukes ulike energikilder, og større eller mindre grad av renseteknologi. I tillegg er det energiformer innenfor en sektor som er mer utslippsintensive enn andre – å produsere olje fra tjæresand gir for eksempel mye høyere utslipp per produserte energienhet enn å utvinne konvensjonell olje.

Finansdepartementet har mange muligheter til å endre investeringsprofilen. Framtiden i våre hender foreslår følgende endringer for å sikre en grønn forvaltning for fremtiden:

1. Utelukke selskaper: Endre mandatet slik at tolkningen av alvorlig miljøskade inkluderer selskaper som i sterk grad bidrar til økte klimagassutslipp. Det bør bli mulig å utelukke selskaper som kjennetegnes ved følgende:

• Høye klimagassutslipp gjennom utvinning av kull, tjæresand og skiferolje.
• Høy utslippsintensitet per produsert enhet.
• Undergraving av det internasjonale klimaarbeidet.

2. Ta klimarisiko med i beregningen: Hensynet til klimarisiko må integreres på lik linje med tradisjonelle finansielle hensyn i investeringsvirksomheten, med sikte på å redusere eksponeringen mot fossile sektorer. Fondet må rapportere på hvordan de gradvis legger om fra fossile til grønne investeringer.

3. Flere grønne investeringer: Miljø- og klimarelaterte investeringer må økes dramatisk, herunder investeringer i grønn infrastruktur, som for eksempel vindmølleparker.

Finansdepartementet må bruke den enorme innflytelsen Norge har gjennom oljefondet, og gjøre et av verdens største statlige fond om til et kraftig virkemiddel til å løse klimautfordringen. Tar du utfordringen, Sigbjørn Johnsen?