Statens pensjonsfond utland trenger nytt mandat. Stortinget bør be regjeringen endre retningslinjene for forvaltningen av fondet i mer klima- og energivennlig retning.
Hva sier Stortinget om forvaltningen av Oljefondet?
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Behandlingen av meldingen om Statens pensjonsfond utland (SPU, oljefondet) gir Stortinget en gyllen anledning til å synkronisere virksomheten i fondet med togradersmålet og peke ut en ny og mer fremtidsrettet kurs. Det kan skje ved å pålegge regjeringen å endre mandatet for SPU.
Etikkrådet – fra departementet til Norges Bank
For et drøyt år siden foreslo Finansdepartementets strategiråd å legge ned Etikkrådet for SPU med den optimistiske tanke at etisk tenkning heller skulle gjennomsyre hele forvaltningen i Norges Bank og SPU.
Med Formel 1-investeringen i friskt minne trodde vel ikke Stortinget helt på dette, og besluttet i fjor høst i stedet å beholde Etikkrådet.
Etikkrådet ble så lagt til Norges Bank og ble av Finansdepartementet gitt rådgivende myndighet, men ikke noe mer. For departementet er det sikkert en lettelse å slippe stadig å bli konfrontert med tvilsomme investeringer – det er det nå Norges Bank som vil bli.
Man kan spørre seg om det er mulig å unngå tvilsomme investeringer når prinsippet er å kjøpe litt av alt. På en måte er det ryddig at de som utfører håndverket må kunne svare for investeringene, på den annen side følger Norges Bank bare lojalt opp de retningslinjer den får tildelt fra politisk hold, det vil si fra Stortinget på vegne av det norske folk.
Skancke-utvalget har tenkt bredt og dypt. Utvalgets mest radikale forslag er å løfte fram «bidrag til klimaendring som grunnlag for observasjon og eksklusjon». Kriteriet skal gjelde for både handlinger og manglende handlinger.
Til tross for kraftig kritikk fra miljøbevegelsen kan jeg ikke se at et kriterium for utelukkelse basert på adferd er annet enn bra: Det er prinsipielt og overordnet.
Miljøbevegelsen og et i fjor lett miljøvitalisert Ap ønsket utelukkelse basert på et klimafiendtlig produkt – det vil si kull. Men det kan lett tenkes at andre produkter også bidrar til klimaendring; alt fra brusproduksjon til nettskytjenester, ja, kanskje til og med olje- og gassproduksjon...
Stortinget gjør derfor klokt i å fastsette Skancke-utvalgets forslag «bidrag til klimaendring som grunnlag for observasjon og eksklusjon» som overordnet prinsipp for forvaltningen.
Hvis Stortinget virkelig vil være presist, konsistent og overordnet, kan definisjonen av «bidrag til klimaendring» settes til å utelukke investeringer i aksjer, obligasjoner og eiendommer som ikke aktivt bidrar til å overholde Stortingets togradersmål.
Stortinget kan kreve at alle som ønsker investeringer fra SPU innen en viss tid, må dokumentere planer om å redusere sine CO₂-utslipp, f.eks. med 40 prosent innen 2030 i henhold til EUs og samarbeidspartienes mål, eller med 80 prosent i tråd med togradersmålet.
Ekspertgruppen – hvem skal beslutte uttrekk?
Det nest mest radikale som Skancke-utvalget foreslo, var å overlate tolkningen og gjennomføringen («interpretation» og «application», pkt. 119, s. 51) til Etikkrådet. Dette rådet har Finansdepartementet dessverre ikke fulgt, slik at Etikkrådet under ledelse av Johan H. Andresen enn så lenge bare får lov til å komme med synspunkter – og heller ikke er tildelt de ressurser som er nødvendige for at Etikkrådet skal kunne ha innflytelse og gjennomføringsevne.
Dette kan Stortinget enkelt rydde opp i ved å følge Skancke-utvalgets forslag om å gi Etikkrådet myndighet.
Passiv forvaltning som aktive standpunkt
SPU smykker seg med å være upolitisk og nøytralt. Det er imidlertid vanskelig å se at SPUs investeringer er nøytrale. SPU er investert i Gazprom, som er en del av Russlands «virkemiddelapparat» overfor Ukraina. SPU er inne i Exxon i USA, som aktivt motarbeider dem som jobber for å redde kloden: Lobbyisme mot klimaet er et tema som filosofen Henrik Syse har tatt opp som grunnlag for eksklusjon fra fondet. Det er å håpe at et verdikonservativt parti hører på en verdikonservativ tenker.
Ingen investeringer er nøytrale. Stortinget bør derfor først som sist innse at SPUs investeringer har direkte konsekvenser – gode som dårlige – for mennesker rundt omkring i verden, Norge inkludert. Ansvaret øker selvsagt i takt med at fondet vokser.
Kommunenes pensjonsselskap KLP har tatt konsekvensen av at alle investeringer innebærer et verdistandpunkt. Med samme krav til avkastning som til øvrige investeringer, plasserer KLP nå aktivt penger i ny, fornybar energi i samarbeid med statlige Norfund og Statkraft. De går ut av noe som er dumt, og inn i noe som er bra.
Gjørv-utvalget pekte i forbindelse med 22. juli på at Norge ikke mangler ressurser, men at ressursene ikke finner hverandre. Selvfølgelig kan SPU gjøre det samme som KLP og bruke ressursene positivt.
Norge kan bidra kraftfullt til positive, lønnsomme og målbare klimavennlige endringer ved å investere i ny, fornybar energi dersom Stortinget gir SPU et slikt mandat. Også dette kan Stortinget beslutte om det vil.
En spennende vår på Stortinget
Det sies at krig er for alvorlig til å overlates til generalene. Tilsvarende er beslutninger om store investeringer for alvorlige til at finansmennesker bør være alene om dem.
Etter Johan Sverdrups «all makt i denne sal» og innføringen av parlamentarismen, har Stortinget hatt rett til å beslutte retningen for den utøvende makt. Det er på tide at Stortinget gjør dette for forvaltningen av landets felles formue i SPU.
