Kommisjonens forslag om å utløse tiltrengte investeringer ved å bruke noe av EU-budsjettet til å garantere for obligasjoner, har versert en stund. Nå ser nyvinningen ut til å ha gode sjanser til å bli realisert.

Det danske formannskapet leder for tiden EU-forhandlinger om et pilotprosjekt for prosjektobligasjoner («project bonds»), og håper å komme i mål innen juni. EU-toppmøtet i mars ba om fortgang i forhandlingene. Og i det siste har ideen også blitt storpolitikk. Favoritten til å overta som fransk president Francois Hollande har gjort prosjektobligasjoner til en av sine hjertesaker i valgkampen.

Utløse milliarder til infrastruktur

EU trenger å investere 200 milliarder euro i infrastruktur for energi innen 2020, ifølge Kommisjonen. En lang liste med prioriterte prosjekter er identifisert. Over halvparten av investeringene skal markedsaktørene kunne klare på egen hånd. Mange medlemsland i nord, som Sverige og Tyskland, mener at infrastruktur kun bør finansieres av markedet via nettleien, og er skeptisk til å bruke offentlige midler på dette. Det er bakgrunnen for Kommisjonens forslag om prosjektobligasjoner, som blir en slags hybrid mellom offentlig og privat finansiering.

Slik skal det fungere: Selskapet som vil utføre et prosjekt finansierer det ved å selge obligasjoner. EU garanterer over sitt budsjett for f.eks. 20 prosent av totalbeløpet. Dette skal øke obligasjonens rating og dermed gjøre den interessant for private investorer som pensjonsfond. Den europeiske investeringsbanken (EIB) skal godkjenne prosjektene.

For Kommisjonen vil prosjektobligasjoner være en måte å «gire opp» budsjettet på – det vil si utløse investeringer verdt 15-20 ganger de beløpene EU garanterer for. Samtidig vil det være et nytt virkemiddel i EUs ganske slunkne energipolitiske verktøykasse.

Oljefondet og KLP interessert

Ideen møter interesse hos potensielle investorer i Norge. Slike obligasjoner ville være innenfor Statens pensjonsfond utlands (Oljefondet) investeringsunivers, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie.

Et EU-initiativ med prosjektobligasjoner «synes umiddelbart interessant å vurdere når det endelige rammeverket er på plass,» skriver direktør Per Victor Nordan i KLP i en e-post.

«Generelt er KLP interessert i investeringsmuligheter innenfor infrastruktur og andre typer prosjekter forbundet med lange kontantstrømmer som typisk gir en langsiktig og stabil avkastning,» skriver han. «Et interessant poeng er om dette EU-initiativet vil gi norske myndigheter inspirasjon til å tenke i samme baner,» legger han til.

Hollandes forhandlingskort

Særlig den tyske skepsisen har til nå stått i veien for Kommisjonens prosjektobligasjoner. En valgseier til Hollande kan endre på dette. Sosialistenes kandidat varslet tidlig i valgkampen at han ville reforhandle EUs fiskalpakt. Det var hele tiden svært lite sannsynlig at de andre landene, og spesielt Tyskland, ville gå med på dette, og Hollande har i det siste signalisert at han ikke vil kreve en gjenåpning av pakten.

Hollande har imidlertid gode sjanser til å få gjennom en annen hjertesak — vekstfremmende tiltak, kanskje i form av en «vekstpakt» for EU. Han har hele tiden snakket varmt om prosjektobligasjoner, og denne uken presenterte han dette som en av fire hjørnesteiner i sin vekstplan. Prosjektobligasjoner kan med andre ord bli et viktig forhandlingskort i EU-samtalene som vil følge umiddelbart etter den andre valgomgangen i Frankrike.

Dokumentasjon

• «Saksmappe» for prosjektobligasjoner i Europaparlamentet. Den svenske sosialdemokraten Göran Färm er saksordfører.
• Kommisjonens temaside om prosjektobligasjoner
• Kommisjonens temaside om infrastrukturprosjekter
• Europaportalen.se om forhandlingsprosessen