Europakommisjonens president Ursula von der Leyen brukte store ord da hun presenterte EUs Green Deal – den grønne given – i desember 2019. Dette er Europas «man on the moon moment», sa von der Leyen.

Det er Norges naboland og viktigste handelspartnere som nå utvikler en vekststrategi som skal transformere EU til en moderne, konkurransedyktig økonomi hvor:

Et stort reformprogram

EUs grønne deal – eller grønne giv som vi har valgt å bruke på norsk – er et stort reformprogram som griper inn på nær sagt alle samfunnsområder.

Hvis vi forenkler litt, så kan vi dele EUs grønne giv inn i tre tematiske bokser:

De ulike temaene griper inn i hverandre – og nær sagt alle politikkområder involveres.

Avgjørende for å få gjennomført omstillingen på alle disse områdene blir en rekke økonomiske tiltak, både gjennom offentlige midler og gjennom finanssektoren som bidragsyter og tilrettelegger.

Samtidig skal fordelingshensyn sikres gjennom just transition – rettferdig omstilling. Målet er at trusselen klima- og miljøproblemene representerer, skal snus til muligheter på tvers av alle politikkområder og gjøre omstillingen rettferdig og inkluderende. Betydelige midler stilles til rådighet for å støtte omstillingen i sektorer og regioner som er spesielt berørt.

Norge – «klimamedlem» i EU

Veldig mye ved EUs grønne giv griper rett inn i forhold som er relevante for Norge – som langt på vei er «klimamedlem» i EU.

Mye av regelverket som følger av den grønne given vil bli gjort gjeldende for Norge. For eksempel skal klimapolitikken gjennomgås neste år. Et av spørsmålene er innstramminger og utvidelser av kvotemarkedet. Kanskje blir skipsfart inkludert, noe som vil være viktig for Norge.

Men viktigere enn regelendringene vil være at det skjer en fundamental omlegging av økonomien hos våre nærmeste naboer og handelspartnere. Det de nå gjør, vil avgjøre hva slags marked norsk eksportrettet næringsliv vil møte.