Få lyspunkter, strikt regime på klimatoppmøtet
Begrensninger på muligheten til å demonstrere gjør det tyngre for sivilsamfunnet å påvirke klimaforhandlingene i Sharm El-Sheik. (Foto: Rasmus Berg, Natur og Ungdom. CC:by-nd)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Lillian Bredal Eriksen fra Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) leder gruppen av norske frivillige organisasjoner som deltar på klimatoppmøtet i Egypt. Jeg møtte henne for å sjekke status på COP27 etter den første uka med forhandlinger. Lite framdrift så langt, sier hun.
Slående forskjell fra Glasgow
Bredal Eriksen var også ForUMs koordinator under fjorårets klimakonferanse COP26 i Glasgow, og sier forskjellen er slående.
Mens det i Glasgow var nesten 100000 mennesker i gatene for å fremme sivilsamfunnets meninger og sette krav til forhandlerne, er demonstrasjonsretten her begrenset til forhåndsgodkjente aksjoner inne på selve konferanseområdet. Utenfor COP-området er det formelt lov å demonstrere, men det er svært strenge regler, og alt må godkjennes 48 timer på forhånd.
Maria Timmann Mjaaland fra KFUK/KFUM Global sa til Klassekampen i går at de ikke føler seg trygge utenfor selve klimakonferansen, der de største aksjonene vanligvis finner sted. Gatene i Sharm El-Sheik er tomme for demonstranter. Dermed er presset på forhandlerne fra sivilsamfunnet i svært begrenset grad til stede. Det får følger for resultatet, frykter Bredal Eriksen.
Få lyspunkter
Det er rett og slett ikke mange lyspunkter så langt. Noe av årsaken er at COP27 er et såkalt mellommøte, der det forhandles mer om prosedyrer for forhandlingene fremover i stedet for konkrete forpliktelser.
Det ser heller ikke ut til at møtet fører til skjerping av kravene om utslippsreduksjoner. Under 30 land har økt ambisjonene for utslippskutt. Mange lever ikke opp til forpliktelsene de la fram i Glasgow, og FN sier vi fortsatt styrer mot 2,5 grader oppvarming og klimakatastrofe.
En positiv ting er at «Tap og skade» endelig er kommet på den formelle agendaen. Men det er langt fram, og gapet er skrikende: Mens kravet fra Afrika-gruppen (African Group of Negotiators) om støtte til utslippsreduksjoner, tilpasning og erstatninger for tap og skade er på 13000 milliarder kroner i året, har rike land fortsatt ikke oppfylt forpliktelsene om 1000 milliarder kroner (100 milliarder amerikanske dollar) årlig i finansiering av utslippskutt og klimatilpasning som er lovet tidligere. De siste tilgjengelige tallene fra OECD viser at rike land bidro med 83 milliarder dollar i 2020.
Erkjennelsen av at vi befinner oss i samme båt er likevel viktig – og stigende. Hjelper vi ikke u-landene med nødvendig finansiering, vil de ikke være med på å gjøre egne utslippskutt som er nødvendig for å nå globale klimamål. Eller som FNs generalsekretær sa under åpningen – «enten blir vi enige om felles løsninger eller vi gjør felles selvmord».
Norges rolle
ForUMs påvirkningsmuligheter på den norske delegasjonen er gjennom deltakelse på morgenmøtene, som i hovedsak dreier seg om referat fra forhandlingene dagen før og ikke om norske posisjoner. Videre gjennom møter med enkeltmedlemmer av delegasjonen og klima- og miljøminister Espen Barth Eide, medlemmer av Stortingets miljøkomite, samt norsk presse. ForUMs politiske innspill til COP27 finnes i dette posisjonsnotatet.
Norge er blant de få landene som har skjerpet målet om utslippsreduksjoner foran COP27, til 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Men mange mener tiltakene som er gjort så langt, er utilstrekkelige til å nå målet med bare åtte år igjen.
Norge støttet også å ta «Tap og skade» inn på den formelle agendaen. Men vi støtter foreløpig ikke u-landenes krav om en egen finansieringsmekanisme for dette.
India har foreslått at COP27 skal gå inn for å fase ut alt fossilt brensel i stedet for en smalere avtale om å fase ned kull som ble avtalt i Glasgow i fjor. ForUM støtter dette, men ikke Norge.
ForUM mener Norge bør støtte The Clean Energy Partnership, som fokuserer på å avslutte internasjonal offentlig finansiering av fossilt brensel og flytte innsatsen til ren energi. På COP26 signerte 39 land og institusjoner, inkludert alle nordiske land bortsett fra Norge, dette løftet. Sammen kan disse underskriverne direkte flytte 28 milliarder dollar til ren energi.
Norge og de andre landene på klimatoppmøtet har en uke igjen på å komme frem til konkrete løsninger på den raskt voksende klimakrisen vi nå er inne i. Store fremskritt er ikke forventet, dessverre.
